– Team som skal ut på vanskelige oppdrag, for eksempel i krig, kan få en større vilje til å gjøre en innsats for fellesskapet hvis de blir utsatt for latter, sier professor Sven Svebak ved medisinsk fakultet ved NTNU i Trondheim.
Han er en av få som har forska på humor og latter, og sier at latter bidrar til å få folk til å føle seg tryggere og mer avslappet.
– Latter er klistra på menneskets evolusjon og er en sterkt forløsende og motiverende faktor, sier han.
Den mest smittsomme latteren er den som utstråler vennlighet og trygghet.
– Det har med empati å gjøre, og viser at man har evne til å bry seg om andre. det fører til en intern forsterkning og en følelse av at her er vi trygge og har alt på stell, sier han.
Er det friidrettsutøver Jaysuma Saidy Ndure som har Norges mest smittsomme latter?
Slemmingene blir også sammensveisa
Men latter kan også være splittende. En nervøs latter kan også smitte, men fører til at flere blir nervøse. Og en ondskapsfull latter kan splitte grupper.
– Den kan føre til tilhørighet i undergrupper, og føre til en «oss-mot-dem»-mentalitet, sier Svebak.
Han sier at til og med folk med personlighetsforstyrrelser som psykopater, og narsissister kan danne undergrupper med empatiløs humor og andre i samfunnet ikke forstår, men som knytter den gruppa sammen.
Kontekst har betydning
Selv om en vennlig og motiverende latter kan løse opp en trykket, trist eller dårlig stemning, har konteksten ofte også betydning for smitteeffekten.
I USA ble latteren til Dove Collins kåra til verdens mest smittsomme latter, og mannen ble dratt opp på scenene og filmet mens han og alle i publikum lo i 20 minutter.
Svebak skjønte ikke greia i det hele tatt.
– Hadde jeg ikke visst at dette skulle være en kjempemorsom latter, så hadde jeg nesten ikke skjønt at det i det hele tatt var en latter, sier han.
I USA ble denne latteren kåra til verdens mest smittsomme:
Bra for helsa
Det er så langt ingen forskere som faktisk har bevist klisjeen om at latter forlenger livet. Men de har blant annet funnet ut latter utvider blodårene våre, styrker immunforsvaret og gir og bedre kondis.
Dessuten har forskerne funnet ut at selv det å tenke på latter er bara for helsa.
Man blir for eksempel mindre stressa hvis man tror at noe morsomt skal skje, og at man kommer til å le.
Latter kan bli helt feil
Selv om latter eksisterer som noe positivt blant alle folkegrupper i verden, er det også viktig at man kjenner kulturen der hvor man ler.
– Man må gjerne være litt på innsiden av en kultur for å skjønne hva det passer seg å le av, mener han.
Latter er en sosial greie uansett, men det er også viktig å vite når det passer seg å bli med i en skikkelig latterbølge. Sveberg advarer for eksempel mot å le altfor mye første gang du møter noen.
– Det kan være lurt å komme på innsiden av en kultur og etablere litt fortrolighet før man begynner å spille seg inn i en kommunikasjon der det er rom for spontan affekt, mener han.
