Normal

Fra frimerker og pins til slim og shopkins

Når sluttet det å være interessant å samle på glansbilder, servietter og stein? – I dag er det markedskreftene som bestemmer. De får taket på store barneflokker, sier ekspert.

Shop-kins

Disse figurene er populære blant barn i barneskolealder i dag. Figurene har ulike former og er av plast.

Foto: Jørgen Leangen

Ifølge psykologer er vi mennesker samlere av natur. Vi har et behov for å koordinere, systematisere og samle. Og slik har det alltid vært, mener Leif Edward Ottesen Kennair.

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor ved institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim.

Foto: Nils Heldal / NTNU SVT

Han er professor ved institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim.

– Innholdet er ikke det som er viktig, men atferden. Vi er flokkdyr som ønsker status, og vi vil ha det andre har. Alle mennesker har en samletendens, sier han.

Men i løpet av de 50 siste årene har samletrendene endret seg, mye på grunn av de kommersielle kreftene.

Slim og Shopkins

Ved Eberg skole i Trondheim, forteller fjerdeklassingene Jenny, Mathea og Julia at akkurat nå er det de små plastfigurene som kalles Shopkins, som er i skuddet.

De små figurene har ulike former, og kan kjøpes både på nett og i leketøysbutikker.

– Vi leker med dem, man kan spille med dem, samle på dem og vi bytter figurer for å få flest mulig, sier Julia Leangen (9 år).

Hun har samlet på figurene i snart to måneder, og har hele 120 unike shopkins.

– Det er faktisk unormalt mange, sier venninne Jenny Skogset Haagensen. Julia ønsket seg shopkins fra alle da hun hadde bursdag, så nå har hun kjempemange.

Jentene vet ikke hvor lenge de kommer til å synes dette er gøy, men tror nok at de kanskje kan finne fram figurene om et år igjen.

– Vi kjøper ofte det som er populært. I det siste har det vært populært med rullesko, slim, spinnere og nå shopkins. Jeg har alt dette, sier Jenny. Sist gang hun kjøpte shopkins brukte hun egne penger.

Mathea, Jenny og Julia med sjopkins

Mathea, Jenny og Julia har med seg figurene på skolen, lagret i matbokser når de ikke leker med dem.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

– Barnet er utsatt

Det å samle har vært en vanlig hobby og fritidssyssel langt tilbake i tid. Men farsottene og samletrendene har vært gjennom en større endring.

For noen år tilbake var det nok mer vanlig å samle på ulike gjenstander over en lengre periode, mens i dag er det ofte de kommersielle kreftene som styrer hva som er populært å være med på her og nå.

– Interessen for å samle, det å være en del av flokken og det sosiale hierarkiet er nok mye det samme nå som før, men hva vi samler på endrer seg med tida. Det er en ny situasjon i dag hvor markedskreftene får tak i store barneflokker. Barnet er mer utsatt i dag enn det vi var som små, sier barnepsykolog Kerstin Söderström.

Selv var hun en ivrig samler av bilnummer da hun vokste opp. Den gang brukte de å sitte ved fergeleiet å notere nummer til bilene som skulle av sted med båten.

Kortsamleren

I ei leilighet i Steinkjer bor Villy Andersson (73). Han er en ivrig samler, og har samlet på postkort gjennom hele livet.

Villy Anderssons postkortsamling

Villy Andersson (73) har samlet på lokale postkort siden han var en liten gutt.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

– I dag har jeg vel omtrent 4000–5000 postkort. Dette er både lokale, historiske kort, samt julekort med nissemotiv. Det eldste jeg har er fra 1880-tallet. Det fikk jeg som takk for hjelpa av en gammel kamerat, sier Andersson.

Pensjonisten har flere barnebarn, og han har flere ganger forsøkt å få dem interessert i hans egne samlinger. Men forskjellen på barn i dag og før i tiden er stor, sier han.

– I dag virker det som det kun er produkter man ser på tv som er av interesse. Det er det de er opptatt av, sier han.

Legger ned bruktbutikken

En annen mann som har sett den store endringen i samletrenden til generasjoner, er auksjonarius Odd-Ragnar Schult-Jessen (71). Han har levd blant både samlere og samleobjekter i hele sitt liv.

Familiebedriften Steinkjer Auksjonsforretning ble startet i 1948, men nå etter 70 års drift må de legge ned bruktbutikken.

– Det er tamt, men den generasjonen som kommer etter oss har ikke de samme interessene. Vi ser at antall samlere går ned, om man sammenligner med før i tida. Da kunne folk by flere hundre kroner for ei sølvskje, nå skal vi være glad om vi får knappe hundrelappen, forteller auksjonariusen.

Brukthandel i Steinkjer

Odd-Ragnar Schult-Jessen (71) må legge ned familiebedriften etter 70 år fordi folk ikke lenger kjøper samleobjekter.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

– Den sosiale funksjonen er viktig

Og nå er det markedskreftene som i større grad styrer hva folk samler på. Det forteller markedsføringsprofessor ved BI, Bendik Samuelsen.

– Det man ser med trender i dag, er at de sjeldent starter her til lands. Det er ofte store og proffe organisasjoner som står bak. «Pokémon Go» er et eksempel på dette. Spinners er også et eksempel på en slik farsott. Dette er et produkt som er både billig og lett tilgjengelig, og det har også en sosial funksjon, som er viktig, sier Samuelsen.

Bendik Samuelsen.

Bendik Samuelsen er markedsføringsprofessor ved BI.

Foto: Nicolas Tourrenc/BI

– Det man ofte ser med slike trender som tar av, er at de ofte har en bred appell, de har en sosial funksjon og en nettverkseffekt. Og jo flere som deltar, jo morsommere blir det, sier BI-professoren.

Slagere som holder koken

Men selv om farsotter kommer og går, så er det likevel en del samleobjekter og trender som holder seg gjennom tidene. Her har man eksempler som jojoen, ulike kort (fotball, Spice Girls, filmkort, Garbage Gang, hockeykort og Pokémon-kort), klinkekuler, frimerker, mynter og så videre.

Jojen: På 1930-tallet så jojoen for aller første gang dagens lys i USA. Den runde dingsen med hyssing man kan gjøre mange slags triks med, har vært med som en farsott gjennom tiden siden den gang. Coca-Cola Company og deres markedsføring får mye av æren for at jojoen har fått så mye oppmerksomhet.

Mange har prøvd, - noen mestrer kunsten bedre enn andre. Se vårt tilbakeblikk på jojotriks av ymse vanskelighetsgrad.

Mange har prøvd – noen mestrer kunsten bedre enn andre. Se vårt tilbakeblikk på jojotriks av ymse vanskelighetsgrad.

Klinkekuler: Den kuleformede leken er svært gammel, og kjent over store deler av verden. For eksempel har objekter som likner på klinkekuler vært funnet i arkeologiske utgravninger. I dag masseproduseres de i glass, men de kan også være laget av porselen, marmor, metaller eller plast.

Frimerket: Å samle på frimerker, filateli, er blitt en hobby for mange. Samlinger kan være geografisk orientert eller motivorientert. Englenderen Sir Rowland Hill (1795–1879) blir betraktet som frimerkets oppfinner. Skjønt det nok var andre som hadde ideen, var det Hill som overbeviste det britiske Parlamentet. Det første, moderne frimerket ble utgitt i Storbritannia 1. mai 1840 med dronningens profil som motiv.

Glansbilder: Glansbildene oppstod i Tyskland rundt 1840 med oppfinnelsen av fargelitografiet. Å samle på glansbilder ble etter hvert en svært populær hobby for barn. I Norge og andre land var glansbildesamling særlig utbredt blant jenter i første halvdel av 1900-tallet. Glansbilder er først og fremst samlerobjekter som kan oppbevares i egne album, handles med og byttes.

Tegneserier: Er en kunstart der en historie eller situasjon blir skildret gjennom flere tegninger eller bilderuter som er stilt etter hverandre i en rekkefølge eller serie. Moderne tegneserier oppstod sist på 1800-tallet som magasinillustrasjoner. Tegneserien fikk sitt store gjennombrudd på 1950-tallet, med krigs- og westernserier som de mest dominerende. På 1960-tallet var det superheltseriene som dominerte, mens 1970-tallet var albumenes gullalder og tegneserienes desiderte høydepunkt i Norge.

Vi vil gjerne høre hva du har samlet/samler på. Legg igjen en kommentar nederst i saken, og vi fyller inn ditt bidrag i teksten.