– Sankthans er en markering av døperen Johannes sin fødsel og en feiring av sommersolverv, Dagfinn Rian, første amanuensis i religionsvitenskap ved NTNU.
Sankthansfeiringa, også kalt Jonsmesse, Jons vake eller Jonsok, har sin opprinnelse i den kristne og den folkelige tradisjonen.
– I den katolske og ortodokse kirka var døperen Johannes en helgen, og han ble født et halvt år før Jesus, forteller Rian.
Derfor feirer vi sankthansaften dagen før sankthans, som vi feirer Jesu fødsel dagen før 1. juledag.
Blitt folkelig tradisjon
Hvorfor feirer vi sankthans på protestantisk grunn?
– Det henger nok sammen med sommersolvervet. Den folkelige tradisjonen feirer stankthans fordi sola snur, og ikke fordi det er en religiøs høytid.
Rian tror at bålet kommer som en følge av den folkelige tradisjonen.
– Sankthans har ikke den kirkelige rollen lengre, iallefall ikke her. Nå har den folkelige tradisjonen tatt over.
Sankthans og Johannes
Sankthans er oppkalt etter døperen Johannes sitt danske helgen navn som er nettopp St. Hans.
Dagen kan i Norge også kalles jonsvaka, som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon»
Sankthansaften feieres 23. juni, kvelden før høytidsdagen, på samme måte som julaften.
Vil forbli en tradisjon
Rian tror den folkelige feiringa av sankthansaften er kommet for å bli.
Sola kommer til å snu hvert år, så denne tradisjonen tror jeg vil holde stand, sier Rian.
