Derfor bør alle ha eget håndkle på badet

Hjemme hos familien Kvam Haeger på Ranheim i Trondheim er det orden på badet. Det er rent og pent og håndsåpen står plassert på den hvite vasken.

Håndklærne ligger fint brettet ned i ei skuff og har nøytrale farger.

– Vi har hvert vår badehåndkle og det vaskes nesten hver dag, forteller Sølvi Kvam.

Og det er viktig. For de siste ukene har man kunnet lese om viktigheten av håndhygiene. I flere oppslag i Dagbladet denne uken er håndvask i fokus, og tidligere i uka kunne vi lese om håndhygiene på forskning.no.

• Les også: Håndvask fører til færre sykdommer

Ulik håndtering

Det er ikke bare håndvasken som er viktig når det gjelder håndhygiene. Den lille tøybiten som henger rett ved siden av vasken spiller også en viktig rolle. I følge forsker og etnolog ved Statens institutt for forbruksforskning, Ingun Grimstad Klepp, har folk litt ulike rutiner når det kommer til håndklær.

• Les også: Så lenge må du vaske hendene

- Håndklær er et litt uregjerlig område i forhold til andre deler av skittentøy og klesvask, som ofte er regelstyrt. Undertøy vasker man etter en gangs bruk, og sånn er det bare. Når det gjelder håndklær er praksisen veldig forskjellig. Det gjelder både hvordan man bruker dem, hvem som deler med hvem, hvordan vi skiller mellom ulike typer håndklær og hvor ofte og hvordan vi vasker håndklærne, forteller Grimstad.

Grimstad forteller at familier gjerne opererer med forskjellige farger og hver sine knagger, for å skille mellom hverandres håndklær. Noen bruker for eksempel et håndkle til kun overkroppen og et annet til nedre del av kroppen. I noen familier brukes kanskje et håndkle av alle sammen, mens i andre familier er det helt annerledes.

• Les også: Vasker du klærne dine feil?

Liker ikke at de henger

Hos familien Kvam Haeger på Ranheim har de også sine egne farger på håndklærne for å skille hvem de tilhører.

– Vi er kanskje litt tradisjonelle og har blå for guttene og rosa eller hvite for jentene, forteller Sølvi Kvam.

– Vi har ikke egne knagger fordi jeg er opptatt av det estetiske. Jeg liker ikke å ha en drøss med håndklær hengende, så da vasker jeg dem heller.

– Når det kommer til de vi bruker for hendene kan de henge litt lenger.

– Vi har et felleshåndkle. Det kan henge et par dager, fortsetter hun.

Et håndkle for hver person

Førsteamanuensis i infeksjons-immunologi, Jan Pravsgaard Christensen, sier at et vanlig håndkle er en bakteriespreder. Han mener derfor at vi bør ha et hånd-håndkle per person i hjemmet.

Bjørg Marit Andersen er professor i hygiene og smittevern. Hun bekrefter at håndklær kan være en bakteriebombe.

– Man utsetter seg for tarmbakterier og gule stafylokokker og de kan leve i ukesvis på tekstiler, sier Andersen.

Hun anbefaler familiemedlemmene å ha minst et håndkle hver. Gjerne et til overkroppen og et nedentil.

– Da kan man ha håndklærne i flere dager, sier Andersen.

– Når det gjelder vasking av håndklær, så skifter noen etter hver gangs bruk, andre skifter en gang i uken og noen skifter når de føler at det er skittent, forteller forsker og etnolog ved Statens institutt for forbruksforskning Ingun Grimstad Klepp.

–Hvor ofte bør man skifte dusjhåndkle?

– Det kommer an på hvem du er, hva du bruker det til og hvor ofte du er syk. Det er ikke uten grunn at institusjoner og sykehus bruker papir i stedet for håndklær, da de har mye smitte og følsomme personer. Håndklær kan selvfølgelig spre smitte, men i en familie er man som regel ganske tette likevel, så selv om dere ikke deler håndkle er sannsynligheten for å få smitten ganske stor, forteller Grimstad.

Hvor ofte bør de vaskes?

Ingun Grimstad Klepp har skrevet boka "Skittentøyets kulturhistorie". Hun har også skrevet en rapport om "rent og skittent tøy".

- Det er flere ting som bidrar til at det blir rent. Vannet er det viktigste, så har man kjemikaliene, altså vaskemidler, det tredje er mekaniske bearbeidingen og temperatur. Det er ofte temperaturen som får mye oppmerksomhet, men man kan faktisk vaske klærne i kaldt vann og få det renere enn i varmt vann. Verken 40 eller 60 grader dreper bakterier – da må man opp i kokende vask, sier Grimstad

Prioriterer kvalitet

– Egentlig er jeg ganske opptatt av å kjøpe kvalitet på håndklær. Jeg liker at de skal være store og i tillegg skal de gjerne matche litt, forteller Sølvi Kvam.

– Ofte markedsføres håndklær som "tykk og god". Det er jeg ikke enig i, fordi et tykt og stort håndkle tar lenger tid å tørke og dessuten tar det større plass i vaskemaskinen, forteller Grimstad Klepp.

Vask på minst 60 grader

Til daglig driver Kvam interiørbutikk og er kanskje litt over gjennomsnittet opptatt av mote og interiør. Hun mener at badet er et frirom hvor det skal være koselig. Hun liker derfor ikke at håndklærne ligger rundt og slenger, og kaster de heller ofte til vask.

Når hun skal vaske dem gjøres det på enten 60 eller 90 grader. I følge Grimstad Klepp er dette riktig.

- For at vi skal holde oss friske over tid, så er det ikke om å gjøre å drepe flest mulig bakterier. Det er om å gjøre å drepe de bakteriene vi ikke har bruk for i et håndkle. Å pøse på med antibakterielle midler er ikke noe blinkskudd for å holde seg frisk i lengden, for da får vi andre problemer.

– Vi er helt avhengige av bakterier, og klesvasken er både et bidrag til å fjerne skit og bakterier, men også en mulig spreder av dem. Håndklær bør vi derfor vaske skikkelig og grundig, og i de fleste husholdninger er det snakk om 60 grader og ordentlige vaskemidler, forteller Grimstad Klepp.

Lite historie finnes

Håndkleets historie strekker seg tilbake over 150 år. Og det sies at verdens første håndkle er av britisk opprinnelse og kom rundt 1850. I følge forsker og etnolog ved Statens institutt for forbruksforskning Ingun Grimstad Klepp finnes det lite informasjon om håndkleets historie.

- Vi vet svært lite. Det vi vet har vi fra Eilert Sundt som skrev en bok om renslighet på midten av 1800-tallet. Han skriver at det er svært få som hadde håndklær, fordi det var en luksus som bare de rike hadde. Når det gjelder hvordan de tørket seg, så brukte man ofte en klut som vanligvis ble brukt på kjøkkenet. Denne kunne man også bruke til å tørke kroppen blant annet. Kroppsvask var sjeldent på denne tiden. Enten lufttørket man, eller så brukte man det skitne tøyet man hadde brukt før man vasket seg, forteller Ingun Grimstad Klepp.

• Les også: Er du lei av å vaske klærne dine selv?