På Mære Landbruksskole er ei ku i ferd med å stikke hodet inn i en foringsmaskin av metall. Maskinen skal måle kuas pust og hvor mye den raper når den spiser.
– Pust og rap går gjennom en pipe. Inni pipa er det sensorer som måler CO₂ og metangass for hvert individ, forklarer prosjektansvarlig Sverre Lang-Ree.
Landbrukslinjene på Mære videregående skole i Steinkjer og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås har nettopp fått hver sin GreenFeed-maskin. Det bondeeide samvirkeforetaket Geno har bidratt med 15,5 millioner kroner til prosjektet.
Prosjektleder Sverre Lang-Ree ved GreenFeed-maskinen på Mære.
Foto: Øistein Falch / NRK– Vil avle «grønne» kuer
Målet er å finne de mest klimavennlige kuene, de som slipper ut minst metan. Geno vil så kjøpe oksekalvene til disse og sette dem i avl. Slik vil de få mer klimavennlige kuer som raper opptil 20 prosent mindre metangass.
– Dette er interessant fra et avlsmessig ståsted. Det er mye å hente her når det kommer til foreffektivitet og at vi får en mer effektiv ku som vi jobber med hele veien, forteller Lang-Ree
– Hvor mye kan faktisk gjøres for å redusere utslippet?
– Her kan bonden selv bidra med mer effektiv foring, bedre grovfor og bedre drift. Det er realistisk at vi i løpet av et par år kan ta ned utslippet med 20–30 prosent.
– Det er et litt ambisiøst, er det ikke?
– Det er et hårete mål, men heller det enn å ta i for lite. Vi har jo starta dette klimaprosjektet for å ta vår del av ansvaret, sier prosjektlederen.
– En utstillingsplass for framtidige gårdbrukere
Driftsleder på landbrukslinjen ved Mære videregående skole Arnulv Vestrum er fornøyd med at installasjonen endelig har kommet på plass.
– Det blir spennende å se resultatene. Dette var en utprøving for å se om vi kunne få det til å fungere, og det gjør det. Vi greier å måle mengden metangass, sier han, og gleder seg til å høre om Dagros faktisk blir grønnere.
– Dette er en utstillingsplass for framtidige gårdbrukere. Elevene får se det som er av ny teknologi, og det synes vi er veldig spennende, avslutter prosjektleder Sverre Lang-Ree.
