De mistet trolig både jobb og hjem

– Jeg kjenner det som om sjelen min drar, sier Birgit Fossvik.

• Alt om brannen i Flatanger

Livsverkene forsvinner

Hun og familien er bosatt i Hasvåg og hun har vært med på å bygge opp familiebedriften Hasvik fritid som driver med turisme.

– Vi er flere som nå ser livsverkene forsvinne.

Hun er fortsatt ikke helt sikker på hva som er tatt av brannen, men forbereder seg på at både hjem og jobb er borte.

– Vi får jo ikke lov til å kjøre ut for å se, så foreløpig har jeg et lite håp. Uansett er dette en altomgripende katastrofe for oss som prøver å klamre oss fast her ute, sier hun.

Hasvåg er et gammelt fiskevær, en sommeridyll på Trøndelagskysten med hytter og hus.

• – Katastrofe for hele samfunnet

Gammelskolen gjort om til leiligheter

Hasvik fritid holder til i den gamle skolen på stedet. Den kjøpte paret av kommunen og Åge Hasvåg, som er snekker og båtbygger, sto for mye av omgjøringen til utleieleiligheter.

– Der har vi hatt faste turister som kommer fra hele Europa de siste åra, sier Birgit Fossvik.

Åge Hasvåg har sett bilder og vet at huset deres er borte. Det er også husene til flere andre familiemedlemmer.

Heller ikke han vet om han kan fortsette i jobben han hadde skapt seg. Han vet ikke om snekker- og båtbyggerverkstedet fortsatt står – livsverket og livsgrunnlaget.

Var nummer 2 på brannstedet

Åge Hasvåg er en del av det frivillige brannkorpset på stedet og var nummer to på brannstedet i går kveld.

– Der greide vi å berge flere bygninger, men brannen spredte seg oppover i terrenget der vinden tok tak og det var det umulig for oss å stanse.

Dermed fortsatte den ødeleggende brannen videre ut mot kysten og utslettet det meste av hjemstedet.

Hasvåg er også grunneier, og store områder er nå fullstendig svidd av.

• – De kjemper en umulig kamp –

Klarer ikke å ta det innover meg

Birgit Fossvik og Åge Hasvåg med sin 13 år gamle sønn og de fleste andre evakuerte befinner seg på Drageid leirskole i Osen. Noen har overnattet hos venner eller kjente.

– Vi reagerer ulikt og situasjonen oppleves som helt uvirkelig, jeg kjenner at jeg klarer ikke å ta det innover meg, sier Birgit.