Lille prinsesse Estelle Silvia Ewa Mary ble døpt i samme dåpskjole som sin mor Victoria – og flere kongelige før henne. Til og med kongen og hans søstre har hatt den på seg. Den første som brukte den, var prins Gustaf Adolf i 1906.
Dåpskjoler kommer i mange varianter. Strikkede, heklede, broderte - i silke, sateng, lin og bomull. Felles for dem alle er farge og fasong. De er hvite, og de er lange.
Går i arv
Noen velger å ha helt ny dåpskjole når knøttet skal døpes, noen syr om brudekjolen sin til dåpskjole, mens andre gjør som kronprinsesse Victoria: bruker en gammel dåpskjole som fins i slekta og som har gått i arv i generasjoner.
Ofte er det bestemor eller en annen slektning som lager dåpskjolen.
Noen menigheter har dåpskjoler til leie, men det vanligste er å skaffe dåpskjolen selv.
Det er mange lokale og historiske tradisjoner for å pynte barn til dåp, men det vanligste nå til dags, er å kle barnet i en hvit dåpskjole med lue til. Den hvite drakten finnes i forskjellige former i de fleste kirkene i verden. Lua skal symbolisere «troens hjelm» og at barnet er beskytta av Gud, kan vi lese på nettstedet Barn og tro.
Hvitt vanlig i nyere tid
I oldtida var dåpsdrakten til de voksne hvit og fotsid. Dåpskjolene som brukes til små barn, er ofte mye lengre enn barna, og dette skal understreke at de skal ha mulighet til å vokse med sin tro og sin tvil, heter det på nettsidene til Den norske kirke.
Dåpslua hører også til drakten, og denne skulle i følge gammel tradisjon tas av først ved døpefonten.
Men dåpskjolen har ikke alltid vært hvit. Man skal ikke mer litt over hundre år tilbake, før man finner dåpskjoler i farger.
– I Nord-Trøndelag, og kanskje delvis i Sør-Trøndelag, kom de hvite dåpskjolene først etter 1870. Før det var det vanlig med kulørte dåpsklær, sier Berit Bjerkem i Nord-Trøndelag Folkedraktsaum.
Dåpsposer på 1700-tallet
Og dåpskjoler kom ikke før rundt 1820. Før det var det dåpsposer som var vanlig i Nord-Trøndelag.
– De var laget av damask eller fine silkestoffer, gjerne omsydd etter andre plagg. De kunne ofte ha gull- og sølvkniplinger, blomster og vakre bånd. De var fargerike og veldig fine, sier Berit Bjerkem. Dåpsluene var ofte i samme stil som dåpsposene.
På Vestlandet var det vanlig med dåpssmekker, de var også fargerike og forseggjorte.
– Vil ha enkle dåpskjoler
Reidun Sexe fra Mære i Steinkjer har sydd flere dåpskjoler.
– Folk vil stort sett ha veldig tradisjonelle dåpskjoler, gjerne ganske enkle. Jeg har sydd en del til folk i Kristiansand, der jeg kommer fra, og de vil ha helt enkle kjoler av bomull eller duchesse sateng, sier hun.
I Trøndelag mener hun å se at det er mer vanlig at dåpskjolene går i arv.
– Noen låner innen familien. Men mange vil også ha nye kjoler, sier hun.
Broderer inn navnet
Men å brodere inn navnet på dåpsbarnet, enten på underskjørtet eller på selve kjolen, det er vanlig både på Sørlandet og i Trøndelag.
Denne tradisjonen fins også hos de kongelige i vårt naboland; på dåpskjolen til lille prinsesse Estelle er navnene til alle dåpsbarna som har brukt den, innbrodert. Prinsesse Madeleines navn er brodert på sist, da hun ble døpt i 1982.