– Det var en skjellsettende begivenhet. Vi regnet med at alt kom til å bli annerledes, sier tidligere distriktssjef i NRK Trøndelag, Arnulf Grut.
En helt ny verden
Han var til stede i Folketeateret i Oslo der Kongen og statsministeren stod for åpninga av fjernsynssendingene i landet. Grut var den gang stortingsmedarbeider for Venstres pressekontor. To år senere var han ansatt i NRK.
– Med fjernsynet kom tilgangen til informasjon og underholdning til å bli ubeskrivelig annerledes. Det tok vi for gitt, men ingen så for seg annet enn NRK og monopolet. En radio, et fjernsyn. Med strenge ansvarlighetskrav. Folk skulle ikke forarges eller oppskakes, sier Grut.
Seerne hadde også store forventninger om den nye verden. Ikke minst fordi det hadde vært heftige debatter om fjernsynet hadde noen plass i den norske virkeligheten. Mange mente det var teknisk uoverkommelig. Dessuten ble det omtrent slått fast at fjernsynet kunne ha uheldig påvirkning på folk, ikke minst for barna. Den samme debatten kom på 70-tallet da fargefjernsynet skulle debatteres.
Video: Årsmøte i Bakklandet Bassangforening
Årsmøte i Bakklandet Bassangforening
Trøndelag i bakleksa
Det meste på fjernsynet skjedde i Oslo og kunne best tas inn der. Og det tok tid før signalene dekket hele landet. I Trondheim var det en begivenhet da flere i det minste kunne fange opp prøvesignalet om ikke annet nattestid i 1961.
Etter hvert kom det flere apparater og tydeligere signaler. Nasjonal tv-produksjon fra andre steder enn Oslo var det verre med.
– I Trondheim var det ikke bemanning eller teknisk utstyr i mange, mange år. Vi fikk etter hvert en fotograf og et kamera. Fotografen kom fra Oslo. Han flyttet tilbake etter et års tid, sier Grut.
Men noe ble det, som ofte i form av skippertak i blant.
– Vi var på Dagsrevyen eller Kveldsnytt med innslag, men tida var knapp. Det vanlige var at vi gjorde jobben så tidlig som mulig, for filmen måtte fraktes fra Trondheim til Værnes, så på fly til Oslo, så med bil til Marienlyst der den ble framkalt. Tøft å få på ting på samme dag under slike forhold, sier Grut.
Den gang krevde nok egentlig det meste lengre tid. Skulle en journalist ringe riks, så måtte samtalen bestilles. Etter hvert ble det mer fart i systemene, men det gikk mange år før fjernsynsproduksjonen i Trondheim tok seg opp i vesentlig grad.
– Det skjedde egentlig ikke så mye før NRK-Trøndelag flyttet fra Trondheim sentrum til Tyholt i 1987 og fikk eget studio, sier Kari Werner Øfsti, som har hatt flere lederstillinger i NRK Trøndelag og i NRK.
Video: Norge Rundt på Snåsa i 1989
Tore Strømøy besøker aldersheimen på Snåsa.
Store produksjoner
Men fra den gang og flere ombygginger siden, har mye endret seg. Øfsti mener miljøet på Tyholt virkelig har vist at det går an å lage fjernsynsprogram utenfor Oslo. For henne er vitenskapsprogrammene Schrødingers katt og Newton mer enn tydelige bevis på kvalitet og Tore på Sporet og Bygdeliv eksempler på andre typer program som virkelig slår an hos seerne.
– Dette er blant de store produksjonene som etter min mening neppe kunne vært laget i Oslo, sier Øfsti.
Hun får støtte fra redaksjonssjef for prosjektredaksjonen i Mediehuset NRK Trøndelag, Eiliv Flakne. Han mener Mediehuset NRK Trøndelag har sterke kort på hånda, ikke minst programledere som folk liker.
– Det er for eksempel spesielt at en programleder kan være på topp hos folk i så mange år som Tore Strømøy har vært. Han har betydd og betyr mye for fjernsynet i Trøndelag, og det fortsetter han med, sier Flakne.
Her har det vært produsert flere typer underholdningsprogram som har fått god oppslutning. Som 5på, som ble kåret til årets program av VG i 1990 med Andreas Lunnan i spissen og Heia Norge, et program for barn og unge.
Flere kunne vært nevnt, som møtene med Bakklandet Bassangforening og andre kulturinnslag.
I dag er Mediehuset NRK Trøndelag den største produksjonsenheten i NRK utenfor Oslo.
Video: Bakklandet Bassangforening
Bakklandet Bassangforening.
Lokal livskraft
– Det er viktig med egne innslag og sendinger fra distriktene. Innslag på sitt eget språk og dialekt er med på å styrke identiteten til folk. Ikke minst gjelder det fjernsynet, sier NRK-journalist Eva Laukøy.
Hun har vært ved trøndelagskontoret i 25 år og mye av tida har hun laget nettopp fjernsyn, mye for Norge Rundt og ikke minst for serien Bygdeliv.
– Jeg trives med å møte mennesker i bygd og by og være med på å fortelle deres historie. Hverdagsmennesker viser veg, kreativitet og livskraft, ofte i strid med natur og makt. Bygdene kryr av mennesker med spennende historier, mennesker som viser veg. I så måte var Bygdeliv en fantastisk prosess. Vi hadde tid til å bli godt kjent med aktørene. Modige folk.
– Modige?
– Ja, fordi de deler sine personlige opplevelser med oss og at det skjer i et så sterkt medium som fjernsynet der ingen ting kan skjules. Der bildene viser den nakne sannhet. Slikt gjør meg ydmyk. Da er det viktig at vi ikke bruker dette spekulativt. Tillit er vår styrke, sier Eva Laukøy.
Video: Bygdeliv
Nyheter toger fram
Fjernsynet i Trøndelag er mer enn underholdning. Nyhetsproduksjonen har vært økende og i 1995 kom Midtnytt til verden. I starten var det et samarbeid mellom NRK i begge trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal. Ei regional nyhetssending som etter hvert ble et trøndelagsprosjekt.
– Det var utfordrende og spennende, sier regionredaktør i Mediehuset NRK Trøndelag, Bjørn Stuevold.
Han var primus motor i arbeidet med å få Midtnytt på beina. Det ble lagt med mange arbeidstimer, natt og dag, men Stuevold er ikke i tvil om at satsinga var og er riktig. Regionale nyheter har betydning, mener han.
– Seeroppslutninga forteller at Midtnytt fungerer. Regionale nyheter er en del av den nasjonale nyhetsberedskapen som gjør NRK i stand til å speile landet. Mediehuset NRK Trøndelag leverer mer enn underholdning og vitenskapsprogram. Vi leverer også nyheter til Dagsrevy-redaksjonen. Det gjør de regionale nyheter større enn seg selv, sier Stuevold.
Flere aktører
I pionertiden fra 60-tallet trodde ingen på annet enn en kanal. Men etter at radiomonopolet falt på starten av 80-åra fikk også flere TV-selskaper blod på tann.
I 1992 kom TV2 på banen og de opprettet også regionale kontor. Flere fulgte etter med regionale innslag. Også lokale aktører kom på banen flere steder i Trøndelag. Ikke minst TV-adressa som nå bare finnes på nett.
Se: Månelandingen - århundrets tv-sending.
