Hopp til innhold

Darwin hadde rett: 200 år gammel fugleteori endelig bevist

Fugler som lever nær ekvator, er omtrent 30 prosent mer fargerike enn sine slektninger i nord og sør.

Fargerike fugler beviser Darwins teori.

BARN AV REGNBUEN: Fuglene som er brukt i studien er hentet fra Natural History Museum-samlingen i Tring i Hertfordshire. Museet har eksemplarer av over 95 prosent av verdens levende fuglearter.

Foto: University of Sheffield/NHM Tring

Teorien om at livet i tropene er mer fargerikt, ble først introdusert av naturforskere på 1800-tallet. Deriblant Charles Darwin og Alexander von Humboldt.

Inntil nylig har det imidlertid vært vanskelig å bevise denne hypotesen.

Helt fram til nå.

Ved hjelp av bildeteknologi og kunstig intelligens har forskere fra Storbritannia klart det «umulige».

– Arbeidet vårt avslører at fuglearter som lever nær ekvator har en tendens til å være omtrent 30 prosent mer fargerike enn de som lever nær polene. Det sier Chris Cooney, som er zoolog ved universitetet i Sheffield i en pressemelding.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution.

Studerte nesten 25.000 fugler

Forskerne tok i bruk kunstig intelligens for å finne svar. På denne måten klarte de å analysere hvor fargerik fjærdrakten til de ulike fuglene i prosjektet var.

Dompap

Dompapen er en fink. Den er kanskje en av de mer fargerike fuglene vi har i norsk natur.

Foto: Gunn Nyborg

De identifiserte 1500 individuelle punkter på hver eneste fugl.

Gruppen av forskere analyserte hele 24.000 individer som representerte 4527 arter. Artene bestod av sangfugler, deriblant fink og spurv.

Etter å ha kartlagt habitatene til hver art, samt sett på fargevariasjonene, fant forskerne at både hunn- og hannfugler som levde nær ekvator, hadde sterkere farger enn andre.

Men forskjellen var størst blant hunnene.

De fant også at arter som lever i skogen hadde mer farge enn andre.

– Dette kan skyldes at i et mørkere, travlere skogsmiljø, må fugler være mer synlige for å tiltrekke seg andre, sier Chris Cooney.

Hvilken mat fuglene spiser, skal også ha noe å si for utseende på fjærdrakten.

Fjærdrakten til en rød, mannlig avadat.
Foto: University of Sheffield/NHM Tring/PA

Viktig dokumentasjon

Både mengden med farger og variasjoner i mønstrene var sterkere hos fugler som oftere livnærte seg på frukt og nektar. Dette tyder på at også kostholdet kan ha noe å si.

Cooney mener det er viktig å dokumentere dette mangfoldet.

– Det forteller oss noe grunnleggende om måten biologisk mangfold er fordelt over planeten vår. Det kan også hjelpe oss å forstå mer om prosessene som fører til at det er slik.

Men de opprinnelige hypotesene fra 1800-tallet var ikke kun begrenset til fugler. Darwin og Humboldt mente også at andre arter i tropene var mer fargerike. Som insekter og sjøkreps.

– Dette er ikke noe vi har bevis for, men det ville vært veldig interessant å finne ut. Kanskje finner vi lignende mønster, sier den britiske zoologen.

Les også: Skulle hente pizza – oppdaget sjelden fugl

Amursvale flyr mellom siv. Sjelden fugl sett på Mølen i Larvik 23. mai 2021.
Amursvale flyr mellom siv. Sjelden fugl sett på Mølen i Larvik 23. mai 2021.

– Lett å konstatere at våre er litt «kjedelige»

Kjetil Aadne Solbakken er generalsekretær i Birdlife Norge, tidligere kjent som Norsk Ornitologisk Forening. Han er ikke overrasket over funnene.

– Resultatet er som forventet. For en nordmann er det lett å legge merke til de mange fargesprakende artene av spurvefugler i tropiske strøk, og samtidig konstatere at våre fugler gjennomgående er mer kamuflasjefarget og «kjedelige» i fjærdrakten, sier han til NRK.

Solbakken mener likevel dokumentasjonen er viktig. At det å vite hvilke mekanismer som har vært med på å skape verden, fortsatt fungerer den dag i dag.

Han tror forskjellene først og fremst kommer som følge av evolusjonen.

Det er evolusjonære mekanismer som fører til disse forskjellene over titusenvis av år. Jeg tror dette kan ha å gjøre med at mange tropiske økosystemer er gamle og stabile, og at evolusjon over lang tid har bidratt til disse mønstrene.

Videre forteller han at mange fuglearter i nordlige områder ofte trekker eller streifer over store områder i løpet av året. Da kan kanskje en kamuflasjefarget fjærdrakt gi bedre overlevelse.

Kjetil Aadne Solbakken

Kjetil Aadne Solbakken har vært interessert i fugler siden han var ungdom.

Foto: BirdLife Norge

Tidlige historier om fargerike funn

Biologene Charles Darwin, Alexander von Humboldt og Alfred Russel Wallace ble alle begeistret av de livlige fargene, på både flora og fauna, under sine tropiske ekspedisjoner.

Charles Darwin in 1881

Charles Darwin ble født i England i 1809. Han er kanskje mest kjent for den moderne evolusjonsteorien.

Foto: Colin Purrington / Wikimedia Commons

Spesielt sammenlignet med det de var vant til fra Nord-Europa.

I en oversettelse fra 1850, skal tyske Humboldt ha uttalt følgende:

«Jo nærmere vi kommer tropene, desto større er økningen i variasjon av struktur, form og farger ...»

Og siden den gang har forskere hatt en mistanke om at fargemønster blant dyr kan variere med breddegrad.

Nå er deler av denne mistanken bevist, men akkurat hva det kommer av, vet man foreløpig ikke.

De britiske forskerne avslører også at alle regler har sine unntak. Det var spesielt én fugl i studien som skilte seg ut:

Pavespurven er nemlig en liten fargebunt, og lever i Nord-Amerika. Altså et godt stykke fra ekvator. Hannfuglen er både blå, gul, grønn og rød, og kan lett utkonkurrere noen av de flotteste, tropiske artene.

Les også: Ber om hjelp til å finne verdens 10 mest sjeldne fugler

Siste fra Trøndelag