Hopp til innhold

Cabaret som river

Takk for den, Trøndelag Teater. Cabaret er råtten, ekkel, øm og vakker, men litt forsiktig. Slutten er elegant løst.

f: Martha Standahl. m: Kristin Berg, Solveig Andsnes, Svein Tindberg (Konferansieren), Anne Guri Tve
Foto: GT Nergård

Den starter fikst og finurlig. Den blir raskt mer vulgær og ekkel enn det som er behagelig, og den har humor.

Kit Kat Club, der et Berlin uten grenser for det meste av seksuelle og andre uttrykksformer lever godt.

Vi er i 1933. Den ferske Weimarrepublikken etter en tapt krig og et tapt keiserdømme, har spilt fallitt, økonomien er en katastrofe, det skjøre demokratiet har tapt.

Håpløsheten og frykten for kommunismen spiller på lag og Hitler vinner fram.

Dekadensen

Vi er midt inne i det hele. Midt i fornedrelsen, drives vi mot helvete. Vi ser katastrofen komme, men kan intet gjøre, eller?

Manuset og sangene er framført utallige ganger, utallige steder. Denne gangen har Trøndelag Teater satset på nettopp det. At vi enten behersker Tysk og Engelsk og litt historie, eller henger med uansett. Oppsetninga er litt lurvete i kantene på mange måter, egentlig, men det virker riktig.

Fra venstre: Benjamin Nordin (Tysk soldat), Tor Ivar Hagen (Tysk soldat) og Ola G. Furuseth (Cliff B
Foto: GT Nergård

Litt råere

Ok da, trusselen og terroren, framveksten av nazismen og metodene kunne vært en råere brun tråd enn det er, kanskje, ulmet sterkere under tonene, kjærligheten, tvilen, usikkerheten og nasjonalismen.

Men ikke så mye. For meg fungerer stykket suverent.

1.akt er egentlig lang, skal vi tro på klokka, men det føles ikke slik, ikke i det hele tatt. 2. akt er tydeligere, og like kaotisk som virkeligheten der og da.

Hvor skal dette ende, lurer jeg på og får svaret i tide.

Som et skudd

Slutten er elegant, til tross for at ideen kunne blitt en overforklart klisjé, men ikke her.

Det skjer stillferdig. Det skjer i bakgrunnen, i skyggen.

Foran kaver menneskene i en kjent, men usikker verden. De har nok med seg selv.

Bak dem går mange undergangen stille og uvergelig i møte. Katastrofen skapt av mennesker, mennesker som oss.

Silje Lundblad (Sally Bowles) i Cabaret
Foto: GT Nergård

Gode prestasjoner

Silje Lundblad bærer hovedrollen og sangen, ikke minst den, så det holder i bøttevis,

Svein Tindberg står støtt og gjør usikkerhet og holdningsløshet til en kunstart, Ola G. Furuset er fin, men kan myke opp kantene, danserne er gode og gjør feil på helt korrekt måte. Orkesteret er en saga for seg, herlig. Vel blåst med nydelige finesser.