Hopp til innhold

I dette huset skal du kunne lukte deg fram

I 2025 skal alle offentlige bygg være tilgjengelig for alle. Et elevhjem i Trondheim er først ute med en rekke nyskapende løsninger.

Fremtidens universelle hus

I dette huset skal du kunne bruke både lukt, lyd og følelser for å finne frem.

Foto: Karoline Paulsen Årrestad / NRK

Statsbygg

Tore Høyem fra Statsbygg har jobbet med huset.

Foto: Karoline Paulsen Årrestad / NRK

– Det er en stor jobb som venter oss, forteller Tore Høyem i Statsbygg.

Han har vært leder for et prosjekt i Trondheim hvor de har forvandlet et elevhjem for barn med forskjellige funksjonshemninger til fremtidens universelt utformede hus.

– Når folk tenker på universell utforming, tenker de gjerne på mobilitet for rullestolbrukere. Det er en alt for vanlig oppfatning, men det handler jo egentlig om å tilrettelegge bygget for alle, understreker Høyem.

Han presiserer at universell utforming også gjelder for astmatikere, folk med barnevogn, så vel som hørselshemmede og blinde.

Statped har i dag elever med mange ulike vansker og utfordringer, men elevhjemmene er hovedsakelig for hørselshemmede elever i grunnskolen.

  • Hør innslaget om elevbygget i Norgesglasset her

Nyskapende løsninger

Se for deg at du kan lukte deg frem til huset ditt, eller lytte deg frem til inngangsdøren.

Eller at du kan senke kjøkkenskapet ditt hvis du skal ha litermålet som alltid ender opp øverst på hyllen. For mange mennesker kan dette bedre hverdagen, og gjøre det enklere å leve med en funksjonshemning.

Tore Høyem demonstrerer et mobilt kjøkken som ved hjelp av en knapp kan føre hyllene så langt ned mot gulvet som nødvendig.

– I det bygget har vi valgt å gå litt ut over det som er vanlig i forhold til hva som er minimumsstandard for universell utforming, og forske på virkemidler, sier Høyem.

Imponert

– Det gjør jo livet lettere, forteller Kirsti Stenersen som for tiden ominnreder sitt eget kjøkken nettopp fordi hun er avhengig av denne typen skap.

Hun har sittet i rullestol i femten år, og lot seg imponere av de mange nytenkende løsningene da hun fikk en liten omvisning i bygget.

Hun la spesielt merke til at inngangsdøren har fått en elektrisk skyvedør i stedet for svingdør, og ikke minst det mobile kjøkkenet som hun helt enkelt kan heve og senke etter eget behov.

– Det at døren ikke svinger ut eller inn når du står utenfor og trykker på knappen, og må gjette hvilken vei den går, det er kjempegreit. Ellers får du ofte døren rett i stolen, forteller Stenersen.

Moderne og mobilt kjøkken

Se hvordan kjøkkenet tilpasser seg Kirsti sine behov

Vil ta i bruk alle sanser

Husets funksjoner overgår også det øyet kan se. Kontraster i kantene på dører og skap, akustikk, romklang og ikke minst spesialbelysning og lukt, skal hjelpe til å skape et godt miljø for folk med forskjellige funksjonshemninger.

Nina Kielland

Arkitekt Nina Kielland mener alle bør bruke sansene våre mer.

Foto: Karoline Paulsen Årrestad / NRK

Arkitekten bak prosjektet, Nina Kielland, synes det har vært både utfordrende og lærerikt å jobbe med et hus hvor alle sanser skal brukes og være til hjelp. Hun viser frem en spesiell stråtapet som gjør at blinde skal kunne føle seg frem til hvilket rom de befinner seg i.

– Vi mennesker har altfor lite sanselige opplevelser, så derfor har det vært ekstra artig å jobbe med dette.

Kielland har vært særlig opptatt av å skape en hyggelig og hjemmekoselig atmosfære. Huset består av et inngangsparti, fem soverom, og et stort oppholdsrom med både mobilt kjøkken, flere åpne sittegrupper, peis og Tv-stue

Det synes deltidselevene ved A.C Møller Skole er imponerende.

– Det er egentlig veldig tøft og kult å se at hun har klart å få til å lage et så fint hjem, sier deltidselev, Joachim Zielinski og får et nikk av Sunniva Molnes Farstad som også bruker hjemmet når hun er der.

Hørselshemmede barn

De fleste elevene som skal bo i huset er hørselshemmet, og derfor har man lagt parkettgulv som ligger litt løst i oppholdsrommet.

Når døve og hørselshemmede roper på hverandre – gjør de det nemlig ved å trampe hardt i gulvet, slik at den andre føler at noen prøver å få kontakt. Likevel tenker ikke de hørselshemmede elevene over at de bor i et universelt tilrettelagt hus.

– Jeg tenker ikke så mye over det, men jeg ser jo at det er veldig mye som er nytt her, og det er stor forskjell fra de gamle husene, sier Joachim fornøyd.

– En viktig indikator på at vi har nådd langt er at du egentlig ikke legger merke til alle tingene som er blitt gjort, nettopp fordi du ikke skal annonsere at her bor det en som har ett eller annet spesialbehov, mener Høyem.

Han etterlyser flere løsninger på markedet, og synes det er overraskende hvor mye som ikke er godt nok enda.

Fornøyde elever

Elevene, Joachim og Sunniva, synes elevhjemmene har blitt veldig fine, men tenker ikke så mye over det som er tilrettelagt.

Foto: Karoline Paulsen Årrestad / NRK