– Jeg ble litt sjokkert og nesten litt lattermild også, på grunn av måten det er gjort på, sier fagutvikler ved Østmarka, Kenneth Åsenhus.

Ved hjelp av fire laken knyttet sammen, firte en pasient seg ned fra vinduet og rømte fra lukket avdeling ved divisjon for psykisk helsevern ved Østmarka i Trondheim sist mandag.

– Det er stort sett slik man leser i tegneserier og eventyr, sier Åsenhus.

Vinduet han rømte fra kan vanligvis åpnes kun fire til fem centimeter.

– Pasienten har brukt en form for skiftnøkkel til å skru av stopperen og åpne vinduet helt, forteller overlege Pål Sandvik.

– Ikke farlig

Mannen som rømte var dømt til tvunget psykisk helsevern, etter å ha sonet en fengselsstraff. Rømmingen skjedde natt til mandag for en uke siden, og mannen har siden vært på frifot.

– Han blir ikke oppfattet som farlig. Dette er en uheldig situasjon og uønsket hendelse, men ikke så dramatisk, sier Sandvik.

Mannen satt på en lukket avdeling med lavt sikkerhetsnivå, hvor pasientene får bevege seg ute og kan få permisjon.

– Dette er ikke noen høysikkerhetsavdeling. Det er fullt mulig å rømme hvis man ønsker det, og er litt kreativ og oppfinnsom, sier Sandvik.

Han legger til at det derimot er uvanlig.

– De fleste ønsker å ta imot behandlingen, og har lite å vinne på å rømme, sier Sandvik.

Kan ha forlatt landet

Nattevaktene går runder hver tredje time. Mannen, som har østeuropeisk opprinnelse, var til stede klokken 03, men var borte klokken 06.

– Hvorfor tror dere han valgte å rømme på denne måten, når han jevnlig var ute på tur og ute av huset ellers?

– Det kan jeg nesten med sikkerhet si var for å kjøpe seg tid. Rømmer man under en tur, vil alarmen gå ganske fort. Men stikker du av midt på natta, kort tid etter nattrunden, har du tre timer på deg, sier Åsenhus.

– Og på tre timer kan du komme langt, legger han til.

Sandvik tror dette er en planlagt rømming, og at østeuropeeren nå kan ha forlatt landet. Mannen er etterlyst, og saken etterforskes av politiet.

Frykter ikke smitteeffekt

Åsenhus forteller at rømmingen nok ikke vil ha noen konsekvens for hvordan de jobber, og at de ikke frykter for en smitteeffekt.

– Nei, for de aller fleste som er her er ofte utenfor husene uansett. Ønsker de å rømme finnes det andre muligheter. Vi har mye utadrettet virksomhet, for det er noe med at pasientene skal rehabiliteres til samfunnet også, sier Åsenhus.

– Og som sagt, de aller fleste trives med den hjelpen de får, legger han til.