Sp: – Staten tar ikke ansvar for beredskapen

På tolv år har 80 ambulanser forsvunnet fra Distrikts-Norge. Ambulansestasjonen i Røyrvik ble nylig lagt ned. Og svært ofte er brannmannskapet først på stedet.

– Det er tøft og det er belastende å være brannmannskap når man ikke har den akuttmedisinske kompetansen, og du vet at det kan ta litt tid før du får støtte fra helsepersonell, sier Frank Aspnes, utrykningsleder i Brannvesenet, Midt.

Nå tar kommunen grep for å gi innbyggerne et tryggere akuttilbud. Brannmannskaper skal fra i høst ta med seg sykepleiere fra sykeheimen på akuttoppdrag.

– Vi har starta dette prosjektet fordi vi vil få tilbake denne trygghetsfølelsen, som jeg mener man skal ha, uansett hvor man bor i landet. Og må jeg nok si at det er en mer statlig oppgave, sier Røyrvik-ordfører Hans Oskar Devik, (Sp).

Og det er kommunen selv som tar regninga.

– Gir opp distriktene

Senterpartiet mener at beredskapen i distriktene er svekket med dagens regjering.

– Jeg er sikker på at brannfolkene og sykepleieren gjør en skikkelig jobb i Røyrvik. Men dette betyr at de statlige etatene gir opp distriktene. Staten tar ikke lenger ansvar for en av de viktigste oppgavene som er beredskap, og overlater det til kommunene. Da får vi en A- og B-beredskap. A-beredskap i byene og B-beredskap i distriktene, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad.

– Økt beredskap

Høyre mener det er bra at en kommune som Røyrvik tar ansvar for å styrke akuttilbudet ved at lokale sykepleiere nå blir med brannbilen på utrykninger. Og Høyres stortingsrepresentant Elin Agdestein, sier Arnstad tegner et helt feil bilde av realitetene.

– Rammene for sykehusdrift er økt under denne regjeringen for å sikre bedre beredskap. Vi har en god luftambulansetjeneste og det er en høyere kvalitet på de prehospitale tjenestene. Og vi har økt beredskapen i de andre nødtjenestene, sier Agdestein.

– Kan innføres andre steder

Kommunen får låne utstyr fra helseforetaket som har tro på den unike satsinga i Røyrvik

– Det er jo slik at sentrale strøk har bedre tilgang på akutte helsetjenester kontra distriktene. Det er derfor det er svært viktig at vi kan sette sammen en kompetanse som kan bidra til å redde liv, sier fagutvikler i Helse Nord-Trøndelag, Haldor Nilsen Mossing.

Ifølge Mossing skal de forske på forsøket, og utelukker ikke at akuttilbudet i Røyrvik kan innføres også andre steder i landet.

– Brannvesenet får mange oppgaver både politi og helseoppgaver. Men det betyr ikke at vi aksepterer at det er et dårlig ambulansetilbud. Men vi gjør det vi må. når vi bor her vi bor. Og da må ta noen grep, sier Aspnes.