Hopp til innhold

Brannmannskap sluttet å rykke ut til kritiske hendelser fordi nødnettet ikke virket

Da brannmannskap på Hitra ikke dukket opp til ulykker og andre kritiske hendelser, måtte brannsjefen innføre reservesystem for utkalling. Årsaken var at nødnettet ikke fungerte.

Tom Christian Martinsen og Roar Leitnes, brannkonstabler ved Hitra brannvesen

Det landsdekkende, digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetatene har flere dødpunkter, deriblant på Hitra i Trøndelag. – Det er provoserende å miste dekning, og jeg tør ikke tenke på hva som potensielt kan skje, sier brannkonstabel Tom Christian Martinsen (t.h). Her sammen med kollega Roar Leitnes.

Foto: Petter Vidar Vågsvær

Flere av brannkonstablene på Hitra sluttet å få beskjed når de skulle rykke ut på jobb fordi nødnettet var dødt der de bor. Ifølge brannsjef Dag Robert Bjørshol, er det altfor mange slike dødpunkter i øysamfunnet i Trøndelag.

Nødnett, det nye nødnettet

Dekningen av nødnettet har gått kraftig ned fra starten av 2016 til nå, ifølge målinger gjort av Hitra Brannvesen.

Foto: Petter Vidar Vågsvær

– Vi hadde forventninger om at det nye nødnettet var av høyere kvalitet enn det gamle systemet, og trodde i alle fall at nødnettet skulle sikre utalarmering av alle guttene våre, fastslår Bjørshol.

I tillegg til problemer med utkalling, mister nødetatene på Hitra ofte kontakten seg imellom. Ofte opplever de brudd på nødnettet midt i en aksjon, sier Bjørshol:

– Vi har vært nødt til å bevege oss ut av et ulykkesområde for å få dekningen tilbake. Dette har skapt utrygghet og frustrasjon.

Det er provoserende å miste dekning, og jeg tør ikke tenke på hva som potensielt kan skje.

Tom Christian Martinsen, brannkonstabel

Kritisk under eksplosjon i fabrikk

10. august i fjor smalt det på fiskebearbeidingsanlegget Lerøy Midt på Hitra. En tank med etsende maursyre eksploderte. Nødetater rykket ut, men de første som kom til stedet fikk verken kontakt med andre patruljer eller 110-sentralen da de kom frem.

Nødetatene på stedet etter tankeksplosjon på Hitra

Eksplosjonen på Lerøy-anlegget på Hitra er blant mange eksempler på alvorlige hendelser hvor nødnettet ikke har fungert.

Foto: Kjartan Ovesen / NRK

– Vi kunne for eksempel ikke melde om at alvorlighetsgraden var større enn først antatt. Vi kunne risikert at mannskap hadde kjørt rett inn i et svært farlig område, sier innsatsleder brann, Sverre Strand Hansen, som var brannkonstabel i aksjonen.

Brann- og politiforsterkningene opplevde å falle inn og ut av nødnettet på vei til ulykkesstedet.

– Vi har mange eksempler på lignende hendelser, både før og etter dette. Vi er prisgitt et dyktig mannskap som tar forholdsregler, sier Strand Hansen.

Store konsekvenser for liv og helse

Norconsult har gjort en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for nødetatene på Hitra. Resultatet er slående. I analysen står det blant annet:

«Bortfall av ekomtjenester kan gi meget store konsekvenser for liv og helse dersom det samtidig er behov for livreddende hjelp på grunn av ulykke, sykdom e.l. Publikum kan risikere ikke å oppnå kontakt med nødetatene.»

Dag Robert Bjørshol

Brannsjef på Hitra, Dag Robert Bjørshol, mener det nye nødnettet har svekket branntjenesten betydelig.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Tjenesten vår er blitt dårligere med det nye nødnettet, og jeg er redd de skadelidende kan bli enda mer skadelidende, sier brannsjef Bjørshol.

Brannvesenet har selv målt dekningen av nødnettet på Hitra tidlig i 2016 og høsten 2017. Sammenligningen viser at dekningsgraden har gått ned.

– Det er provoserende å miste dekning, og jeg tør ikke tenke på hva som potensielt kan skje, sier brannkonstabel Tom Christian Martinsen.

– Heldigvis har vi en walkie talkie-funksjon vi brannmannskap kan bruke oss imellom. Men vi får ikke kommunisert med helse og politi når nødnettet er nede, forklarer brannkonstabelen.

Tom Christian Martinsen og Roar Leitnes, brannkonstabler ved Hitra brannvesen

– Det nye nødnettet har ført til mye ekstraarbeid, sier brannkonstabel Tom Christian Martinsen (t.h.).

Foto: Petter Vidar Vågsvær

Mannskapet vårt er utsatt for fare når de ikke får bedt om forsterkninger i farlige oppdrag.

Arild Sollie, lensmann på Hitra

Tvunget til å finne reserveløsninger

Utfordringen med utkalling av mannskap har brannvesenet forsøkt å løse ved å kreve at 110-sentralen kaller ut mannskap også via SMS. Vanskeligere er det å sikre trygg kommunikasjon når nødnettet til stadighet faller ut ved utrykning eller under en hendelse.

– Vi har lagt oss for vane å repetere alle meldinger, slik at alle enheter får dem med seg.

Lensmann på Hitra, Arild Sollie, er svært bekymret for sikkerheten både til mannskapet sitt og andre personer som er involvert i hendelser.

– Når vi er ute på oppdrag opplever vi altfor ofte at vi mister kontakt med operasjonssentralen. Vi må bruke mobiltelefoner som alternativ, men dessverre er heller ikke mobildekningen optimal. Mannskapet vårt er utsatt for fare når de ikke får bedt om forsterkninger i farlige oppdrag. I tillegg vil publikum få et dårligere tilbud fra oss, sier Sollie.

Myndighetene har ikke midler til ytterligere utbygging

Flere steder i Norge har samme problematikk som Hitra. Ifølge en oversikt fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), er blant annet disse områdene rammet:

  • Osen: Store deler av kommunen er uten dekning. Nye basestasjoner må bygges for å løse problemet, noe det ikke er bevilget penger til.
  • Namsos: DSB har finansiert innendørsanlegg på brannstasjonen for å bedre situasjonen.
  • Inderøy: Store deler av kommunen er uten dekning.
  • Herøy: Brannstasjonen i Fosnavåg har utfordringer med dekning. DSB skal gjøre utbedringer.
  • Ulstein: Manglende innendørsdekning i industribygg i Ulsteinvik. Det er ikke tatt grep ennå.
  • Eide: Utfordringer med dekning blant annet i sentrum. DSB har tatt grep, men det førte ikke til særlig bedring.
  • Bodø: Manglende innendørsdekning i flere bygg. Ny basestasjon kan løse problemet, men det er ikke avgjort om det vil skje.

Brannsjefen på Hitra har rettet en klage til DSB, hvor de beskriver situasjonen og presenterer deler av ROS-analysen.

I svaret på klagen, erkjenner direktoratet at det er utfordrende å oppnå dekning overalt i Norge. Samtidig understreker de at det per i dag ikke er midler til ytterligere utbygging.

Nå lover Sigurd Heier, avdelingsdirektør i DSB og ansvarlig for nødnettet i Norge, at DSB skal sende sine beste folk til Hitra for å ta målinger.

– Det er uheldig at dekningen på visse steder i Norge ikke er tilfredsstillende. Dette tar DSB på største alvor. I løpet av mai eller juni vil våre beste folk derfor ta turen til Hitra for å finne ut hva vi kan gjøre for å bedre dette, fastslår Heier.

Nødnettet dekker 86 prosent av landarealet i Norge, og det skal være flere uheldige omstendigheter som inntreffer samtidig for at nødnettet skal falle ut, understreker Heier:

– Men dette hjelper naturligvis lite å påpeke til dem som faktisk ikke har god dekning.