– Det er dramatisk når bare hver femte bonde i Norge tror at økonomien på eget bruk kommer til å bli bedre i åra som kommer, sier Egil Petter Stræte, direktør ved Norsk senter for bygdeforskning.
De har laget en fersk undersøkelse om viser dette. Han mener utviklinga er illevarslende.
Direktør Egil Petter Stræte i Norsk senter for bygdeforskning, tror flere bønder kommer til å gi opp.
Foto: Morten Karlsen / NRK– Det er ikke mange næringer som hadde funnet seg i slike forhold, sier Stræte.
Og det er klart at bøndene krever et superoppgjør i forhandlingene som starter i dag. I følge Nationen er kravet rundt 1,8 milliarder kroner. Bøndene mener inntektene deres ligger langt under andres og at det er forskjeller mellom landsdelene.
Halv inntekt
I et fellesfjøs på Viggja i Skaun i Sør-Trøndelag arbeider lederen i Sør-Trøndelag bondelag, Lars Morten Rosmo. Han og fire andre bønder har gått sammen om drifta. De har 75 kyr og like mange kalver. Rosmo bekrefter Strætes undersøkelse og forklaringa er mener han er enkel.
– I dag har bøndene halvparten av gjennomsnittsinntekta i Norge. Det skal også holde til investeringer som fjøs, sier Rosmo, og etterlater ingen tvil om at det ikke er nok.
Prisstigning
Han mener også at det har blitt betydelig værre på grunn av finanskrisa. Kraftfor, kunstgjødsel og diesel har blitt langt dyrere. Inntektene har ikke holdt tritt. Og det er vanskelig for bøndene å gjøre noe med, verdensøkonomien styrer.
– Det er årsaken til pessimismen. Dessuten kan ikke bønder i Norge konkurrere med bønder i andre land fordi vi lever i et høykostland, sier Rosmo.
Avgjørende opprør
Rosmo mener årets landbruksoppgjør er spesielt. Prisstigninga og lønnsveksten i Norge er lav, det gir en mulighet til å gi bøndene mer.
– Vi kan hente igjen litt av forspranget andre yrkesgrupper har, sier Rosmo. Om den politiske viljen er der.
Akkurat det har Stræte liten tro på. Kanskje kommer det litt penger, men det blir ikke store gjennomgripende endringer, er forventningene hans.
– Posisjonene er låste. Viljen til å gjøre noe som monner er liten. Det betyr at nedbygginga av landbruket fortsetter. Resultatet blir utarming av bygdene. Landbruket slik vi kjenner det forsvinner. Det blir problemer med bosettingene etterhvert, sier Stræte.
I tiåret fra fra 1997 til 2007 var forsvant 21.000 gårsbruk i Norge.
