Hvorfor er folk i Trondheim positive til bompenger?

Mange var illsinte da bomringen i Trondheim ble innført for andre gang i 2010. Noen brukte skytevåpen for å ødelegge en av stasjonene. Tusenvis var med i aksjonsgruppen mot bom.

Men så begynte, sakte men sikkert, en ny stemning å spre seg i byen: bompengeoptimismen.

En sterk kontrast til andre norske byer, altså.

I Bergen er «Folkeaksjonen nei til bompenger» det største partiet. Ordføreren i Klepp i Rogaland har fryktet for livet. Politiet etterforsker nå truslene hun har fått.

Halvparten positive til bompenger

Antallet som er negative til bomring er mer enn halvert på åtte år i Trondheim, ifølge den siste meningsmålingen til Miljøpakken. Den ble gjort i juni i fjor.

Færre enn én av tre er negative, mens nesten halvparten av Trondheims befolkning er positive.

Én av fem mener ingenting om temaet.

– Alle trafikanter har fått det bedre

Trondheim har 25 bommer. De fleste er Miljøpakken sine.

Selv om takstene økte for et år siden, har protestene uteblitt.

Mellom 2010 og 2029 kommer folk som passerer bommene til å skjenke Miljøpakken med totalt 10 milliarder kroner.

Pengene brukes fortløpende. En halvpart på bedre veier – den andre på kollektivtransport, trafikksikkerhet, sykling, gåing, støy og miljø.

Henning Lervåg er leder i Miljøpakkens sekretariat.

Han tror ikke manglende opprør kommer av at trøndere er treige. Men snarere at de ser og opplever hva de får.

– Alle trafikanter har fått det bedre. Det er billigere å kjøre kollektivt enn det ellers ville vært. Syklistene har fått bedre og flere sykkelveier og gående har blant annet fått snarveier. Og de som kjører bil kommer raskere frem, sier Lervåg.

Stemningen i Trondheim minner dermed lite om den i Stavanger, og mer om stemningen i Bodø.

Folk slipper å vente på resultater

Kun halvparten av reisene i Trondheim skjer nå med bil. Nedgangen har vært massiv de siste årene, selv om antallet som bor her har økt.

Trondheim har dessuten blitt Norges fremste sykkelby. Ingen andre byer har større andel syklister.

Lervåg mener en suksessfaktor er å gå i gang med arbeid raskt, slik at folk slipper å vente på resultatene.

Geirmund Lykke (KrF) har vært politiker i Trondheim siden bompengemotstanden var stor i byen. Han deler Lervågs vurdering. Han trekker også frem lavere bomtakster sammenlignet med andre byer. Passerer du bommen 110 ganger, har du nådd maksgrensa for betaling.

– Selv de som kjører veldig mye slipper å betale stort mer enn 1.500 kroner i måneden. Takstene er så lave blant annet fordi vi ikke har hatt ambisjoner om å bygge bybane på skinner, eller å ha flere massive prosjekter gående samtidig. Vi har lagt stor vekt på å ha et samlet ambisjonsnivå som ikke i for stor grad utfordrer de som skal bidra med bompenger.

– Kommer bompenger til å bli et stort tema i valgkampen i Trondheim?

– Jeg legger ikke opp til det. Men det gjør sikkert Frp, nok en gang. Jeg frykter det ikke. Jeg mener vi har en god sak, sier Lykke.

Frp vil ha opprør også i Trondheim

Før valget i 2003 lovte Ap i Trondheim å fjerne bommene, og de ble tatt ned 31. desember 2005. Da bommer ble satt opp på nytt i 2010, ble det bråk.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) sier i dag at Ap skal jobbe for et mer rettferdig system for bombetaling.

Lasse With er blant dem i Trondheim som er motstander.

Han kaller bomringen «forkastelig» og «tullete». Men å protestere høylytt kommer han ikke til å gjøre.

Bompenger i Norge

Debatten om bompenger har blusset opp i flere steder.

– Vi i Trondheim er for flinke til å godta nær sagt hva som helst, sier With som forklaring på manglende motstand.

Mens politikere flest i Trondheim går neppe til høstens valg på å fjerne bommene, oppfordrer ett parti til bompengeopprør.

– Jeg skulle ønske at flere i Trondheim sto sammen mot bompenger. Jeg ønsker større engasjement, slik vi ser i andre byer, sier Elin Marie Andreassen (Frp).

– Hva kommer den manglende motstanden av?

– Vi ser en del resultater av veibygging. Det er bra. Men jeg tror ikke alle er bevisste på at en del penger som tas fra bilistene går til formål som gjør det vanskeligere å være bilist.