Miljøet i Trondheims alternative bydel føler seg motarbeidet av kommunen

Byråkrater i Trondheim har skapt uro og usikkerhet rundt den videre skjebnen til det alternative bomiljøet på Svartlamoen, Norges første byøkologiske forsøksområde.

Per Kristian Nygård

UROLIG: Leiekontraktene for beboerne i den alternative bydelen Svartlamoen i Trondheim går ut i mai i år. Diskusjonen som har oppstått i forbindelse med at nye avtaler skal vedtas politisk har gjort beboerne urolige, sier Per Kristian Nygård. Han er styremedlem i Svartlamon boligstiftelse.

Foto: Grete Thobroe / NRK

– De drenerer oss for kreativ kraft. Svartlamoen er så mye mer enn byggtekniske krav og mangel på vedlikehold.

Det sier Per Kristian Nygård, kunstner og styremedlem i Svartlamoen boligstiftelse.

Han har i 11 år bodd i bydelen i Trondheim som er Norges første byøkologiske forsøksområde.

Nygård var blant de siste i den alternative bydelen som hadde utedo. Nå har ingen det lenger.

Selv bor han med samboer i en av de mye omtalte eksperimentboligene som han selv har bygget.

Om få dager skal politikerne avgjøre videre leieforhold for beboerne i bydelen, noe som har skapt stor frustrasjon.

– Vi føler oss rett og slett motarbeidet av Eierskapsenheten i kommunen. Stikk i strid med vedtakene fra politikerne som forutsatte dialog mellom Eierskapsenheten og boligstiftelsen.

Det sier Kathrine Standal, daglig leder i Svartlamon boligstiftelse.

Skulle rives

På 80-tallet var planen å rive boligene på Svartlamoen.

Det gamle arbeiderstrøket øst for Trondheim sentrum bar preg av forfall. Mange av de som bodde der hadde okkupert boligen sin.

Svartlamonittene ga seg aldri og vant til slutt kampen. Kommunen snudde og bestemte seg for å la boligene stå.

Det byøkologiske forsøksområdet er drevet etter prinsipper om bærekraftige miljøløsninger og flat struktur.

Området og flere av bygningene på Svartlamoen eies fortsatt av kommunen, men siden 2001 har boligstiftelsen hatt driftsansvaret for området.

I dag administrerer de 151 leiekontrakter fordelt på 35 hus, og drøyt 300 personer bor på Svartlamoen.

Kathrine Standal, daglig leder Svartlamon boligstiftelse

FØLER SEG MOTARBEIDET: Kathrine Standal i Svartlamon boligstiftelse sier stiftelsen føler seg motarbeidet av administrasjonen i kommunen.

Foto: Raymond Eide

Uryddig saksfremlegging

Leiekontrakten med kommunen går ut i mai. For beboerne haster det med å få nye avtaler på plass.

Måten saken er behandlet på i kommuneadministrasjonen har gjort beboerne urolige.

Boligstiftelsen opplever dialogen som svært mangelfull, og at kommunen ser på stiftelsen mer som en motpart enn en samarbeidspartner.

Svartlamoen, gamle trehus

ALTERNATIV BOFORM: Det er bred politisk enighet i Trondheim om at Svartlamoen skal opprettholdes som et byøkologisk forsøksområde.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Nylig skulle saken opp til behandling i formannskapet. Da oppdaget ledelsen for boligstiftelsen flere faktafeil. De ba politikerne om ikke å vedta innstillingen fra kommunedirektøren:

«Saksfremlegget inneholder flere faktiske feil, påstander og synspunkter som er misvisende. Saksframlegget mangler en rekke sentrale opplysninger som ville gitt et mer nyansert og riktig bilde av Svartlamon.» skriver Standal blant annet i brevet til politikerne.

Formannskapet vedtok å utsette saken, som kommer til ny behandling 2. mars.

Eksperimentboligene på Svartlamoen

NYSKAPENDE: Selvbyggerhusene på Svartlamoen har vakt oppsikt, og viser at det går an å bygge og innrede billig og miljøvennlig.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Ønsker større forutsigbarhet

– Jeg har bygd boligen min selv, og leier av boligstiftelsen. Jeg ønsker å vite at jeg kan bo her lenger enn i ti år, sier Nygård.

Han mener kontrakter på 30 eller 50 år ville gjort alt mye lettere. Ikke minst når det gjelder å få lånefinansiering ved større vedlikeholdsoppgaver.

Stiftelsen har lenge kjempet for å få leieavtaler med lengre varighet enn ti år.

Skuffelsen var derfor stor da det ble kjent at kommunedirektøren anbefaler en ny leieavtale på ti år, med rett til automatisk forlengelse på nye ti år om leieavtalen er oppfylt.

– Det viktigste for oss er at vi kan føle oss trygge på at Svartlamoen får lov å eksistere i lang tid. Det vil gi oss bedre økonomisk handlingsrom til å ivareta husene og ta igjen vedlikeholdsetterslepet, sier Standal.

Kommunedirektøren mener dialogen er god

– Vi mener å ha god dialog med boligstiftelsen på Svartlamoen, og har respekt for at de kanskje har andre forventninger til dialogen med oss.

Det sier Einar Aassved Hansen, byutviklingsdirektør i Trondheim kommune.

Einar Aassved Hansen

GOD DIALOG: Einar Aassved Hansen, byutviklingsdirektør i Trondheim kommune, mener de har hatt god dialog med ledelsen for Svartlamon boligstiftelse.

Foto: Carl-Erik Eriksson

Han sier de har skjønt at politikerne ønsker å videreføre Svartlamoen som byøkologisk forsøksområde, noe administrasjonen støtter.

– Det er viktig å ha mangfold i byen, sier Aassved Hansen.

Kommunen har også sett på et eventuelt salg og feste av boligeiendommene, men har konkludert med at videre leie er beste løsning.

– Det er et sentralt område som kommunen fortsatt bør eie. Å selge området til boligstiftelsen mener vi er uheldig av flere grunner. Vi mener blant annet at stiftelsens økonomi ikke vil sikre et forsvarlig vedlikehold av boligene, sier Aassved Hansen.

Det er bred politisk enighet i Trondheim om at Svartlamoen skal være et byøkologisk forsøksområde.

Det er kun Fremskrittspartiet som mener kommunen må selge eiendommene sine på Svartlamoen.

Roar Aas

GÅR FOR 20 ÅR: – Ti års kontrakter gir stor usikkerhet for folk som vil bosette seg på Svartlamoen. Derfor ønsker vi 20 års leiekontrakter, sier Roar Aas, kommunalråd for Ap.

Foto: Fellesforbundet

Vil ivareta bydelen

– Vi må ha rom for dem som ønsker å bo alternativt, og vår oppgave er å finne ut hvordan vi ivaretar denne bydelen på best mulig måte.

Det sier Roar Aas, kommunalråd for Arbeiderpartiet i Trondheim kommune.

– Dialogen og samhandlingen mellom administrasjonen og stiftelsen må helt klart bli bedre, sier Aas som presiserer at de alle jobber mot et felles mål.

Han får støtte av varaordfører Mona Berger fra SV.

– Det som nå ligner en konflikt kunne vært unngått med bedre dialog og lavere skuldre. Boligstiftelsen er jo ikke en motpart, sier Berger.

Hun mener det hadde vært naturlig å se på erfaringene så langt. Hva har fungert og hva har ikke fungert.

Saksdokumentet politikerne fikk beskriver hun som veldig teknisk. Det inneholdt lite om hva de faktisk har fått til på Svartlamoen.

Varaordfører Mona Berger (SV) i Trondheim

VIKTIG MILJØ: Varaordfører Mona Berger (SV) i Trondheim mener Svartlamoen er viktig for byen.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Imponert

Varaordfører Berger er særlig imponert over prosjektet med selvbyggerboligene, der gjenbruk står sentralt.

– Det å få bygget boliger til så mange med få midler er imponerende, sier Berger.

Både SV og Arbeiderpartiet går inn for å forlenge leieavtalene når saken igjen blir behandlet i formannskapet 2. mars.

– Dersom det er leiekontrakt som blir den beste løsninga ønsker vi å tilby stiftelsen en lengst mulig kontrakt. Gjerne 50 år, sier Berger.

Hun vil at kommunen utreder grundigerer muligheten for salg og feste. Det samme ønsker Aas.

– Vi ønsker leiekontrakter på 20 år, da det er viktig å sikre langsiktighet for beboerne på Svartlamoen.

Nå er det oppdaget sopp og råte i et av husene. Aas mener det må jobbes med en systematisk vedlikeholdsplan i samarbeid med stiftelsen.

– Etterslepet er langt mindre enn det var i 2016, så de gjør en kjempejobb, sier Aas.

Kathrine Standal håper boligstiftelsen har vist gjennom jobben de har gjort de siste 20 årene at Svartlamoen har livets rett.

– Vi føler vi ofte har stanget hodet i veggen, men håper vi kan bli enige om intensjonen i vedtakene fra politikerne og komme videre.

Svartlamoen, murhus

LANGSIKTIGE AVTALER: Boligstiftelsen på Svartlamoen ønsker langsiktige avtaler. De mener en ny ti års avtale er i strid med politiske løfter.

Foto: Grete Thobroe / NRK