NRK Meny
Normal

Bobler gir liv i dødt vann

I over 20 år har et eget bobleanlegg blåst luft ned i terskelfjorden Botn. Nå begynner boblene å gi resultater.

– Vi ser tydelig effekt av bobleanlegget, blant annet fiskes det ekstra mye fisk rundt der lufta kommer opp, sier enhetsleder i Rissa kommune, Ivar Asbjørn Fallmyr.

Rissa er kjent fra det store kvikkleireskredet som gikk i kommunen i 1978. Da raset skjedde forsvant ikke leiremassene ut i hovedløpet til Trondheimsfjorden, men de skled rett ned i en liten sjø - Botn.

LES OGSÅ: 35 år siden Rissaraset

Sjøen Botn gikk fra å være 45 meter dyp på det dypeste til å bli 25 meter dyp etter raset. Vannmassene i sjøen var på forhånd forurenset av avrenning fra blant annet kloakk, landbruk og meieridrift, og under raset ble situasjonen i sjøen kraftig forverret.

– Det var mye finpartiklet masse som ble spredt utover under raset, og det var en svovelstank som bredte seg etter at raset hadde gått, sier miljøvernkonsulent i Rissa, Liv Heide.

Bobleanlegg i terskelfjorden Botn i Rissa

Små krusinger på vannspeilet på sjøen Botn vitner om bobleanlegget som pumper luft ned på 20 meters dyp.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden, NRK

Råtten lukt av svovel

Svovellukta var et tydelig tegn for folk i Rissa i 1978 på at tilstanden i vannmassene i Botn ikke var bra. Lukta kom fra hydrogensulfid som er en forratnelsesgass som lukter som råtne egg.

Fra at man på 60-tallet kunne fiske kveite og ta rikelig med sjøørret på garn, var det på slutten av 70-tallet en sterkt forverret helsetilstand i sjøen.

I en egen rapport, en flerbruksplan for Botn, som ble laget i 1999 beskrives det hvordan artsmangfoldet i sjøen Botn gikk ned på 70 og 80 - tallet:

«Fra å være en noenlunde fiskerik fjord ble næringstilgangen for stor i forhold til hva Botn tålte. Resultatet ble dårlig strandhygiene, vond lukt, lite fisk både i Botn og vassdraga og råttent vann under 8-9 meters dyp.»

Forurensning og ras

Terskelfjorden Botn i Rissa

Rissaraset endret dybden i sjøen Botn fra å være 45 meter til å bli 25 meter. Raset startet i området bakerst i bildet og en tsunami slo gjennom hele sjøen.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden, NRK
Terskelfjorden Botn i Rissa

All utskiftig av vann må gjøres gjennom denne fire kilometer lange passasjen i sentrum av Rissa.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden, NRK

På 80-tallet var tilstanden i Botn såpass ille at kommunen begynte å vurdere ulike tiltak for å minske påkjenninga på sjøen.

– Vi tok vannprøver fra en til to meters dyp og det luktet svovel av vannet. Det var lite surstoff i vannet og det var ikke egnet for fisk, sier Fallmyr.

Han var blant de som begynte å vurdere hvilke tiltak som kunne settes inn for å gjenskape en god økologisk balanse i sjøen.

Rissaraset med sine finpartikler spredte et leirelag langs sjøbunnen av Botn og livet i sjøen fikk seg en knekk. Nå var det opp til kommunen å prøve å bidra til å gjenopprette livet i sjøen.

– Vi begynte å vurdere ulike tiltak. Blant annet så vi til Mandal hvor de hadde prøvd ut å sende oksygen ned i vannmassene, sier Fallmyr.

En terskelfjord

Botn er ikke en vanlig fjordarm av Trondheimsfjorden, men er det som beskrives som en terskelfjord. Det vil si at Botn henger sammen med fjorden, vannet er salt, men utskiftinga av vannet i Botn er ganske marginal og sårbar.

All fornying av vannet i Botn skjer gjennom en fire kilometer lang, smal og grunn passasje kalt Strømmen.

Liten utskifitng av vann har bidratt til at sjøen ikke har greid å bytte ut forurensede vannmasser, og vannet har i stedet begynt å råtne, noe som igjen har ført til oksygenmangel.

Bobler i 1992

I 1992 satte Rissa kommune opp et bobleanlegg. 7,5 kubikkmeter luft i minuttet er i over 20 år blitt pumpet ned i terskelfjorden.

– Vi satte opp en stor kompressor i et pumpehus og begynte å pumpe luft ned i Botn. Først på ganske grunt vann - så videre ned mot bunnen av sjøen. Anlegget fikk ganske raskt en god effekt på vannet, det ble mer sirkulasjon i vannmassene, sier Fallmyr.

Allerede i 1995 så man resultater av pumpeanlegget. Da kunne man finne friskt vann ned til 20 meter. I 1997 gikk et undersjøisk kred like ved pumpeanlegget som satte prosessen noe tilbake, men anlegget kom i drift igjen og jobben med å tilføre vannet oksygen fortsatte

Terskelfjorden Botn i Rissa

Pumpehuset ved sjøkanten i Fallet ved Botn pumper 7,5 kubikkmeter luft i minuttet ned i dypet av sjøen.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden, NRK
Terskelfjorden Botn i Rissa

Vannet er veldig grunt mange plasser i Strømmen.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden, NRK

– Vi ser en god effekt av pumpeanlegget, men det er også gjort mange andre tiltak i årene etter at anlegget kom opp. Vi hadde ikke greid å få så gode resultater hvis ikke mange gode krefter hadde trukket i lag. Kloakken er lagt om, avrenninga fra landbruket har avtatt og det er mer bevissthet rundt dette, sier Fallmyr.

I tillegg opphørte meieridriften som også sto for utslipp. Og driften ved Rissa Bilopphuggeri som også hadde en forurensende effekt på Botn ble lagt ned.

Setter sin lit til Strømmen

Små forandringer i dybden i Strømmen, gir store utslag på hvor mye oksygen og friskt vann man får inn i vannmassene i Botn. I en årrekke har firmaet Snadder og Snaskum høstet blåskjell i Strømmen og med det bidratt til at Strømmen ikke har grodd igjen.

– Det er viktig å holde Strømmen så dyp som mulig. Derfor er det veldig viktig at det sankes blåskjell der som i dag, sier Heide.

Dybden i Strømmen er flere steder bare 3-4 meter. Hvis passasjen gror igjen med skjell vil det ha stor effekt på hvor mye vann som kan passere, og ikke minst, hvis landet stiger vil det også ha en stor effekt på vannutskiftinga.

Kjemper mot landhevinga

I følge boka "Trondheimsfjorden", utgitt av Vitenskapsmuseet ved NTNU, vil Botn om 300 til 500 år være avsnørt fra Trondheimsfjorden på grunn av at landet hever seg etter istidene. Da vil det som i dag er en saltvanssjø gå over til å bli en ferskvannsjø.

Dybden i Strømmen har vært et tema i mange år.

Strømmen i Rissa

Krobrakken og tettstedet Strømmen var det opprinnelige sentrum i Rissa. Båter kom inn til Strømmen. I dag er det litt igjen av den gamle trehusbebyggelsen.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden, NRK

Allerede i 1882 ba ordører i Rissa Torger Halten kgl. norske Regjerings Departementet om penger til å mudre opp deler av Strømmen:

«Farbargjørelsen av Strømmen, fra og med Indløpet fra Fjorden, til og med Udmundingen i Botten er efter alles Meining et saa fornødent Arbeide, at det kun kan forklares af Herredets Gjældbundethed og de Trange Tider, at her endnu intet er gjort. Her foregaar Aaret rundt en uafbrudt Færdsel med Baade og Fartøyer, og det er til at undres over, at der ikke indtræffer flere og større Ulykker.» skriver Halten i brevet sitt.

Strømmen var hovedinnfartsåren til handelsstedet Strømmen og Krobakken i det gamle Rissa sentrum.

Rissa kommune har også i nyere tid vurdert om det kan være mulig å gjøre noe med dybden i Strømmen, men har i stor grad slått det fra seg.

– Botn og Strømmen og Rissa har litt vanskelige grunnmasser. Så dette er ikke noe vi vil prioritere, på grunn av vanskelige grunnforhold og store kostnader, Maks av det vi har tenkt på nå er å flytte på noen store steiner så det blir lettere å gå inn og ut med båt, sier Heide.

– Hvordan ser framtida ut for Botn nå?

– Vi mener vi har rimelig bra kontroll. Det er oksygen så godt som helt i bunnen av Botn, og det gjøres surstoffmålinger på flere plasser i sjøen flere ganger årlig. I tillegg skal Botn følges tett i forbindelse med EUs vanndirektiv, så det lover godt for framtida til Botn, sier Fallmyr.

Terskelfjorden Botn i Rissa

Strømmen slynger seg ut mot resten av Trondheimsfjorden.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden, NRK