Ble ikke hørt da mobberegler skulle evalueres: – Et svik mot barna

– Myndighetene har ikke hørt på oss som faktisk har erfart om loven har fungert. Det er et svik mot barna som er blitt mobbet. Og familiene deres.

Karianne Nergård Smitt leder Foreldrenettverket mot mobbing.

De siste ni månedene har hun kontaktet Kunnskapsdepartementet to ganger for å minne om at nettverket vil delta i den varslede toårsevalueringen av de nye mobbereglene.

Hun hørte ingenting.

– Oppsiktsvekkende

– Vi fikk muntlig lovnad fra daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han sa at vi selvsagt skulle involveres, sier Smitt.

I forrige uke kom rapporten, uten innspill fra foreldrenettverket. Ei heller fra Foreningen mobbing i skolen.

Oppsiktsvekkende, mener styreleder i sistnevnte forening, Irma M. Rustad.

– Vi, i samarbeid med flere andre frivillige organisasjoner, var blant de mest aktive i kritikken mot lovforslaget for to år siden. Vi hadde detaljert kunnskap om svakhetene.

Hun vil ikke spekulere i hvorfor de ble utelatt.

– Men det er et symptom på at barn mangler rettssikkerhet, mener hun.

Har flyttet én mobber siden lovendringen

I august 2017 kom en endring i Opplæringslovens kapittel 9A.

Kapittelet handler om elevers rett til et trygt skolemiljø.

De nye reglene innebærer blant annet en aktivitetsplikt. At lærere og rektorer må gripe inn i mobbesaker. I tillegg skal elever som blir mobbet enklere få saken prøvd hos Fylkesmannen.

Etter at de nye reglene trådte i kraft, har Fylkesmannen flyttet én mobber.

NRK har skrevet om ei jente som ble utsatt for vold og mobbing i flere år. Rektoren havnet til slutt i politiets strafferegister. Jenta byttet skole.

Tilfeldig utvalg av foreldre

19.000 foreldre og 40 elever har bidratt i evalueringen. Kravet var at ulike deler av landet skulle representeres.

Foreldrene til jenta lurer på hvorfor foreldre og elever som har førstehånds erfaring med loven ikke er inkludert.

Kunnskapsdepartementet ville ha evaluering av lovendringen etter to år. Utdanningsdirektoratet lyste ut oppdraget.

Konsulentfirmaet Deloitte fikk det. Oppdragsgiver ga ingen føringer for hvem som skulle spørres.

– Et tilfeldig utvalg gir et mer representativt bilde av situasjonen, enn hvis noen få enkeltpersoner får fremme sine synspunkt, sier Line Johansen, senior manager i Deloitte.

Faren til jenta ville ha påpekt flere svakheter ved loven. Blant annet at det er feil med Fylkesmannen som klageinstans i mobbesaker.

Sanner: – Vi er på rett vei

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier Deloitte har levert en grundig rapport. Og han mener den viser at mobbereglene «i stor grad fungerer etter hensikten».

Dagbladet har skrevet at Sanner hyller grepene som er tatt mot mobbing.

– Vi er på rett vei, skriver han i en e-post til NRK.

Deloitte vurderte ikke interesseorganisasjoner som primærkilder i evalueringen.

– Dersom man hadde inkludert interesseorganisasjoner, måtte man av metodiske hensyn ha valgt å inkludere ikke bare noen få. Men derimot et bredere utvalg. Med hensyn til omfanget av datainnsamlingen ble dette vurdert å ikke være innenfor rammene for oppdraget, sier Johansen fra Deloitte.

Ifølge Smitt ville rapporten vært annerledes hvis de, og flere som dem, fikk delta.

– Har dere gjort nok for å bli hørt?

– Jeg trodde vi var tydelige nok. Men vi kunne sikkert ha gjort mer. Jeg trodde på den muntlige avtalen.

Røe Isaksen (H) er i dag næringsminister. Departementet skriver i en e-post til NRK at Kunnskapsdepartementet må svare i saken.

Vil ha lovfestet tidsfrist

Den oppfatningen deler Foreldrenettverk mot mobbing. Fylkesmannen som klageinstans skaper forskjellsbehandling, ifølge Smitt.

– Om du får riktig hjelp avhenger av hvor i landet du bor.

Nettverket jobber også med å få på plass tidsfrist i mobbesaker.

– Myndighetene er raske med å snakke med den krenkede eleven. Så stopper det. Det går vinter og vår – ingenting skjer.

Sanner er fornøyd med mye av det rapporten viser.

– Det er bra at skolene lager flere aktivitetsplaner, jobber mer systematisk både forebyggende og i oppfølgingen av enkeltsaker og tar raskere grep enn før.

Samtidig vil han ta tak i flere utfordringer.

– Vi har utfordringer med ulik praksis, og det fortsatt er spørsmål om hvordan det nye regelverket skal praktiseres.