Bjørnens hemmelighet kan gjøre oss friske

Et skandinavisk forskningsprosjekt vil finne ut hvorfor bjørnenes helse ikke påvirkes av den usunne livsstilen deres. Funnene kan gi medisiner mot våre livsstilssykdommer, og bidra til å få astronauter til Mars.

Bjørn i vinterdvale

– Hvis vi bedre kan forstå fysiologien og stoffskiftet til bjørner i dvale, kan vi kanskje forstå de underliggende mekanismene for det moderne menneskets sykdommer, og utvikle behandling og medisin til å forbedre vår helse, sier veterinær og professor Jon M. Arnemo ved Høgskolen i Hedmark.

Foto: Det Skandinaviske Bjørneprosjektet

Vet du hva likheten er mellom skandinaviske brunbjørner og det moderne, vestlige mennesket?

Jo, begge grupper lever i stor grad et usunt liv med mye sukker, rask vektøkning, høyt kolesterol og inaktivitet store deler av året.

Forskjellen er at bjørnene ikke utvikler diabetes, muskelsvinn, benskjørhet, blodpropp eller hjerte- og karsykdommer. Nå vil forskere i Det Skandinaviske Bjørneprosjektet finne bjørnens hemmelighet, for å kunne hjelpe mennesker til et friskere liv.

Det farlige syndromet

Lise von Krogh

– Medisiner er bra, men endret livsstil er bedre, sier ernæringsfysiolog Lise von Krogh

Foto: John Harald Knutsson
Jon Arnemo

Veterinær og bjørneforsker Jon Martin Arnemo er fascinert over bjørnens fysiologi.

Foto: Det Skandinaviske Bjørneprosjektet

Forandringer i levevaner har gitt mange av oss høyt blodtrykk, overvekt, bukfedme og høyt insulinnivå eller insulinresistens. Har du flere av disse forstyrrelsene, er sjansen stor for at du har metabolsk syndrom, noe som kan øke risikoen for livstruende sykdommer.

Undersøkelser viser at forekomsten av metabolsk syndrom hos både barn og voksne er urovekkende høy. I industrialiserte land har mellom 20 og 40 prosent av befolkningen denne sammensatte sykdommen.

– Mange mennesker er ikke aktive nok, og spiser mer energi enn de trenger. Metabolsk syndrom har dessverre blitt vanligere i befolkningen. Da har man dårlig helse, og må ta grep for å kunne få et langt og friskt liv, sier ernæringsfysiolog i bramat.no, Lise von Krogh.

– Inaktivitet gir tap av muskelmasse, og når muskelmassen går ned, trenger du mindre energi. Da bør du spise mindre for å unngå å havne i en dårlig spiral med økt vekt og problemer med å trene.

LES: Midjemålet røper forventet levealder

Håper å utvikle medisiner

– Vi vet at folk som er fete får diabetes, høyt blodtrykk og kortere levetid. Folk som er inaktive taper muskulatur, får hjerte- og karsykdommer, blodpropp, liggesår og benskjørhet. Disse sykdommene har ikke brunbjørnen, til tross for at den lever svært usunt, sier veterinær og professor Jon M. Arnemo i Det Skandinaviske Bjørneprosjektet.

Bjørnen får riktignok også høyt kolesterol, men klarer tydeligvis å håndtere det uten å få avleiringer i blodbanen.

– Vi vet ennå ikke hvorfor. Bjørnen har utviklet fysiologiske mekanismer som gjør at de takler denne livsstilen. Om forskerne forstår disse mekanismene, kan det utvikles medisiner som bremser eller hindrer utviklingen av livsstilssykdommer hos mennesker.

– Det beste er jo å leve sunnere, men folk vil jo ha medisiner, sier Arnemo, som kan fortelle at de er i dialog med flere store, internasjonale legemiddelfirmaer.

Feltarbeid Det Skandinaviske Bjørneprosjektet

Se den dramatiske videoen der forskerne vekker opp en bjørn i dvale som de senere bedøver og tar prøver fra.

– Bjørnen burde fått diabetes 2

Den skandinaviske brunbjørnen er delvis vegetarianer. Halvparten av energiinntaket er gress, planter og bær. Men bjørnen er også et rovdyr.

– Tidlig i sesongen tar den rein- og elgkalver, i tillegg til at den spiser kadaver, sier Arnemo.

Den skandinaviske brunbjørnens livsførsel tilsier at den skulle få diabetes type 2. I løpet av sommersesongen bygger bjørnen seg opp fettreserver til vinterens dvale, først og fremst med bær som hovedkilde.

– Det blir som om jeg skulle spise sukker og legge på meg 20 kilo fett hver eneste høst, for så å legge meg i sju måneder. Jeg ville ikke overleve en slik vinter, sier bjørneforskeren.

Vi har vært i kontakt både med det amerikanske forsvaret og store legemiddelfirmaer. Flere er interesserte i å finansiere forskningen.

Jon M. Arnemo

«Omvendt» medisinsk forskning

I medisinsk forskning starter man normalt man med å forske på sykdommen, eksempelvis ved å påføre forsøksdyr høyt blodtrykk eller benskjørhet, se hvordan sykdommen arter seg og prøve å finne frem til behandlingsmåter.

– Vi starter i motsatt ende, nemlig ved å forske på et dyr som har løst helsemessige problemer, sier Arnemo.

Forskningsteamet har allerede påvist at bjørnens blod er tynnere om vinteren enn om sommeren. De lurer på om inntak av blåbær før dvalen kan ha en effekt, og om en type sopp som trives i blåbærriset kan bidra til bjørnens gode helse.

– Vi tror ikke det er at det er ett, "magisk" molekyl som er faktoren her, men at det må ha en komplisert, evolusjonsmessig forklaring. Det er et puslespill, og det kan ta mange år før vi forstår mekanismene bak dette.

Mange forskere i sving

Det Skandinaviske Bjørneprosjektet
Foto: Det Skandinaviske Bjørneprosjektet

Det Skandinaviske Bjørneprosjektet har fanget 2.000 bjørner i Norge og Sverige de siste 25 årene. Den lange erfaringen gir lav risiko for både folk og dyr.

– Vi har tilsammen bedøvet 25 bjørner i vinterdvale i februar. Da tar vi ulike prøver. Vi jobber med kroppstemperatur, hjertefrekvens, tar blodprøver og vevsprøver og samler urin. De samme bjørnene bedøves også i juni påfølgende år, for å finne tilstanden i dvaletilstanden kontra når bjørnen er på sitt mest aktive.

Prosjektet har mange samarbeidspartnere. Ifølge Arnemo er et dusinvis forskere koblet på den medisinske forskningen.

– Du kan si at vi serverer bjørnene til andre forskere. Blodprøver blir sendt til 15-20 ulike laboratorier over hele Europa.

Paralellt med bjørneforskningen pågår det forskning på mennesker. En samarbeidspartner av Det Skandinaviske Bjørneprosjektet betaler studenter for å ligge uvirksomme i senga i en måned, og så måler man hvor mye muskulatur de taper.

LES: Vil radiomerke bjørnunger med piler fra helikopter

– Det er et fysiologisk mysterium hvordan bjørnen håndterer sju måneder uten å drikke og spise, bare forbrenne fett, og likevel føde opptil fire unger som de ammer i flere måneder.

Jon M. Arnemo

Inn i hiet - ut i verdensrommet

Tap av muskelmasse, hjerte- og karsykdommer og benskjørhet er faktorer som umuliggjør lengre turer i verdensrommet. Vi har fartøyer som kan ta oss til Mars på mindre enn ni måneder, men så lang tids inaktivitet er ødeleggende for et menneske.

Et menneske som ligger stille i seks måneder vil pådra seg blodpropp, hjertesvikt, tap av 90 % av muskelmassen, alvorlig benskjørhet og liggesår. Det eneste som skjer med en skandinavisk brunbjørn etter et halvt år i dvale, er at han har mistet 15 % av muskelmassen.

Forskningen til Det skandinaviske bjørneprosjektet er derfor veldig interessant også for romforskere, og prosjektmedarbeider og hjertelege Ole Fröbert bekrefter overfor den svenske avisen NA at de samarbeider med franske romforskere.

– Det lyder som science fiction, men det er faktisk sant, sier han.

Fröbert er sammen med en fransk genetiker og en fransk romfartsfysiolog kjernepersoner i den humanmedisinske delen av Det Skandinaviske Bjørneprosjektet.

LES: Nå kan du søke om enveisbillett til Mars

Astronautene Christopher Cassidy og Dave Wolf i romfergen Endeavour

– Hvis vi hadde forstått mer av bjørnen, kunne lengden på opphold i rommet bli forlenget, og vi kunne kanskje reist til Mars, sier Jon Martin Arnemo.

Foto: NASA / REUTERS

– Medisiner kan bli en hvilepute

– Det letteste er å gi medisiner, det være seg for høyt blodtrykk, diabetes osv. Har man en sykelig tilstand vet man at det virker raskt, og man vil jo hjelpe folk til å bli friske. Medisiner kan gi uheldige bivirkninger, mens varige livsstilsendringer gir kun positive bivirkninger, sier Lise von Krogh.

Ernæringseksperten mener at det aller beste og tryggeste er å være mer i fysisk aktivitet og spise sunnere.

– Det er godt dokumentert hva du kan gjøre for å unngå metabolsk syndrom. Det viktigste er å spise mye frukt, grønnsaker og fullkorn. I tillegg må du ha et balansert energiinntak i forhold til ditt aktivitetsnivå.

von Krogh synes bjørneprosjektet er spennende, men tror det kan det være lang vei til man får noe håndfast man kan bruke i behandling av mennesker.

– Det må ikke være et mål å få til en behandling som lar deg opprettholde den usunne livsstilen, men gjør deg mindre syk. Medisiner kan bli en hvilepute.

LES: Norge knasker livsstilspiller