Onsdagens sprint er det første målet. Ennå vet hun ikke om det blir start på den avsluttende tremila.
– Jeg føler fortsatt at jeg har mulighet på sprinten om jeg får noen rolige dager framover. Jeg får prøve å komme meg sterkere tilbake, sa Bjørgen som hadde niende beste etappetid på ankeretappen.
I kø
Nedturene har stått i kø etter jul for Rognes-jenta. Hun ble syk i etterkant av NM på Kongsberg. Det kulminerte i bronkitt og et ni dager langt treningsavbrekk under høydesamlingen i forkant av OL. Hun rakk så vidt å komme seg igjen før hun ble slått ut av mageproblemer morgenen før første OL-øvelse. Da måtte hun bryte. Sølvet på 10-kilometeren i klassisk ble en liten opptur, selv om det var gullet hun skulle ta.
Etter kollapsen på lørdagens stafett ble det for mye for henne. Da klarte hun ikke å holde tårene tilbake lenger. Hun gråt og ga blaffen. Likevel sto hun der oppreist og svarte på spørsmål etter spørsmål uten å gjøre mine til å trekke seg.
– Det føles tyngre når jeg går sammen med andre. Det er lettere å takle skuffelser når det bare angår meg selv.
Skuffelse
Om etappen hadde hun følgende å si:
– Det føles helt for jævlig når de går fra meg. Jeg følte jeg hadde muligheten da jeg gikk ut, men åpnet kanskje for hardt ut fra formen jeg hadde. Jeg hadde ikke sjans. Dessverre. Jeg er rett og slett ikke i form.
Hun var definitiv på at hun ikke hadde hatt nok tid til å komme seg igjen etter 10-kilometeren.
– Jeg er utrolig skuffet. Det har buttet imot, og det har vært noen smeller. Dette er ikke mitt mesterskap, og det føles urettferdig, men sånn er idretten.
(©NTB)
