På samefolkets dag 6. februar - som også er hundreårsjubileet for samenes første landsmøte - skal det innvies et alter med samisk utsmykning i Nidarosdomen. Tor Singsaas betegner dette som et høydepunkt i sin tjenestetid som biskop.
– Det er en enorm stor begivenhet og kanskje det viktigste som har skjedd på mange, mange tiår i Nidarosdomen. Jeg håper mange kommer og får med seg dette.
– Også Nidarosdomen har holdt samene utenfor
Den avtroppende biskopen sier det er et behov for et samisk uttrykk i Nidarosdomen.
– Vi er jo to folk som har levd sammen i århundrer. Det norske folk har fått lov til å sette sterke spor overalt i landet, også i Nidarosdomen. Men det samiske folket har vært fullstendig borte. De setter jo ikke spor, samene. Hele filosofien og tenkningen deres er at de ikke skal sette spor etter seg, for de er en del av naturen.
Singsaas tror samene har opplevd også Nidarosdomen som et sted hvor de har blitt undertrykt og holdt utenfor.
– Jeg tror kirke og samfunn har en felles erkjennelse av at den fornorskingspolitikken som ble utøvd overfor samene var et overgrep.
– Det som er viktig for meg, er at Jesus Kristus snudde rundt på lag og sosiale mønstre som skilte folk, og faktisk flyttet den minste lengst frem, sier Nidarosbiskopen.
Foto: Trond Leirvik / NRKGlasskunstnerens samiske arv
En av de store glasskunstnerne i moderne tid i Nidarosdomen, Oddmund Kristiansen, var av samisk avstamning.
– Han har lagt inn de samiske fargene i de nydelige glassmaleriene i Mariakapellet og Olavskapellet. Dette har vi ikke visst noe om, før samer selv så det og utbrøt "men dette er jo fargene våre!".
Biskopen kaller dette Guds fingerpek.
– Hver morgen har han latt fargene til dette undertrykte folket flamme opp. Jeg tenker at her har Gud vært på ferde og sagt at nå skal de inn.
LES: Hun er grunnen til at vi feirer samefolkets dag
Bekymret over Trumps bruk av kristendommen
Singsaas sier han vil følge Trumps politikk med årvåkent blikk.
Foto: MANDEL NGAN / AFPDen frittalende biskopen holdt sin siste nyttårstale mandag denne uka. I år kom han inn på både den nye vigselsliturgien for likekjønnede par og USAs nye president. I sin tale snakket han om respekt for de homofile og at han opplever Trumps fortolkning av det kristne som dypt problematisk.
– Jeg savner nedenfraperspektivet hos Donald Trump. Jeg tror han bevisst har spilt på kjernestridsspørsmålene mellom kirke og samfunn og fått tilslutning fra store grupper av det kristne, evangelikale Amerika.
– Du har fått med deg at ikke alle har vært like fornøyde med at biskopen mener mye om ting utenfor kirka?
– Ja, men de hører forhåpentligvis utgangspunktet mitt: at det som forkynnes i kirka har en konsekvens for det livet vi lever utenfor kirka.
