Biskop åpner for diskusjon: Trenger vi alle kirkene?

Budskapet kom hun med i nyttårstalen sin i Nidarosdomen onsdag kveld.

«For cirka 150 år siden ble det bygd mange kirker i hele landet. De ligger fremdeles der de ble bygd, mens det har skjedd store forandringer i bosettingsmønsteret: Mange av de gamle kirkene som vi er glad i, ligger der folk ikke lenger bor», sa Finnset i årets tale.

Hun erkjenner at temaet er sårt og vanskelig, og er usikker på hvordan responsen vil være.

– Det er helt sikkert noen som synes det er en dårlig idé. Men jeg tror det er verdt å ha en strategisk samtale om hvordan den lokale menigheten og fellesskapet skal bruke midlene som de har til rådighet, sier biskopen.

Aktuell problemstilling over hele Norge

Den norske kirke har vel 1.620 bygninger som er definert som kirke eller kapell landet over.

Over 200 av dem ligger i Nidaros bispedømme, som omfatter Trøndelag fylke. Til sammenligning er det i overkant 100 kirker i Borg og Oslo bispedømmer til sammen.

Biskop Finnset sier at flere kommuner i Trøndelag har for mange kirker sammenlignet med antall innbyggere.

Hun vil ikke gi konkrete eksempler, men ser samme situasjon i flere kommuner: Fellesrådenes penger går i stor grad til å drifte og ta vare på bygg.

Selv om hun i talen snakker for Nidaros bispedømme, understreker hun at utfordringen er den samme også ellers i Norge.

– Mange av kirkene ble bygget for rundt 150 år siden. Det var ei tid hvor det var nødvendig å bygge mange kirker. På 150 år har folk flyttet, og trafikkmønsteret er annerledes. Vi kjører bil – vi seiler ikke over fjorden. Mange kirker ligger på steder som på ingen måte er noe slags sentrum, sier Finnset til NRK.

Preses Helga Haugland Byfuglien mener biskopens budskap er klokt og fornuftig.

– Det handler om at kirkene ligger der det bor svært få folk. I tillegg er mange av de kirkene i ganske dårlig forfatning, sier Byfuglien etter å ha hørt biskopens tale.

Samtidig understreker hun hvor viktig det er å respektere folks sterke forhold til kirkebygg, særlig der hvor det er kirkegårder i tillegg.

– Har ikke vært klima for å diskutere dette

– Jeg oppfatter fort at dette er et tema folk ikke vil snakke om, sier Birgit Sund Henriksen, nestleder i Inderøy Sokneråd i Trøndelag.

I Inderøy er det rundt 6.700 innbyggere og sju kirker. Soknerådet har ansvar for fem av dem.

Sund Henriksen er på linje med biskop Finnset, og har selv forsøkt å starte diskusjonen.

– Men det har ikke vært klima for å diskutere dette. Folk er redde for å miste kirkene sine, og folk er redde for konflikter og uenighet.

Ifølge nestlederen er det knappest nok penger til vedlikehold av kirkebyggene.

– Jeg personlig kunne tenkt med å bruke mer penger på arbeid for barn i kirka, sier Sund Henriksen.

Sokneprest: – En kirke er ikke bare en bygning

Også på Frøya i Trøndelag er tetteheten høy, med fem kirker og kapeller.

Sokneprest Knut Torfinn Øydna erkjenner at det er mange gode argumenter for utfasing. Men han har også flere motargumenter.

– En kirke er ikke bare en bygning. Den er også et signal på det budskapet vi forkynner, sier Øydna.

Han vil minne om Norge mister viktig kulturarv om kirker går tapt, og at kirkebygg ofte trekker turister.

Gi nedlagte kirker nytt liv – eller rive?

På spørsmål om hva nedlagte kirker kan brukes til, svarer Finnset at det kan være mest aktuelt å rive.

– Bedehus og så videre som er tatt ut av bruk er blitt til hytter og skoler. Å selge ei kirke til hytte er ikke tingen. Det kan hende at vi må ta dem ned, rett og slett.

Det er lokale menigheter som til sjuende og sist avgjør om kirker skal fases ut.