Hjemme etter intense uker i Kabul: Spesielt én ting har brent seg fast i minnet

Oberstløytnanten fra Stjørdal ledet feltsykehuset i Kabul da Taliban inntok byen.

Norske sanitetssoldater blir igjen i Kabul

FELTSYKEHUS: Bent Anders Salberg (t.v.) sammen med andre norske helsearbeidere ved det militære sykehuset i Kabul.

Foto: Eirik Veum / NRK

De siste ukene har vært intense for 51 år gamle Bent Anders Salberg, som har ledet feltsykehuset på flyplassen i Kabul.

15. mars i år kom han til Kabul som styrkesjef for det norske feltsykehuset. På dagen fem måneder etter, ble det klart at Taliban hatt tatt over makten i den afghanske hovedstaden.

Nå er han hjemme i Stjørdal, og viser NRK bildet av en baby. Salberg mener bestemt at barnet på bildet er den samme babyen som ble løftet over muren av en amerikansk soldat.

Det historiske bildet er sett av en hel verden.

– Han kom til oss ganske raskt etterpå, og her ser vi at faren får tilbake sønnen sin. Det er en av gladhistoriene, forteller han.

En 20 år lang epoke tok slutt

Mandag 30. august var oberstløytnanten tilbake på norsk jord.

Norge tok over ledelsen av det tidligere Nato-sykehuset på flyplassen i april i fjor. Ett år senere vedtok Nato at allierte styrker skulle trekkes ut av landet.

Det markerte slutten på en 20 år lang epoke for det norske forsvaret i landet.

Men norske arbeidere ved feltsykehuset ble værende i Afghanistan, som en del av den amerikanske styrken.

– Det at vi har vært der i 20 år har gjort at det afghanske samfunnet har fått impulser som er vanskelige å fjerne, selv om det har kommet et nytt regime, mener Salberg.

Bent Anders Salberg

PÅ NORSK JORD: Oberstløytnant Bent Anders Salberg er hjemme i Stjørdal etter noen dramatiske uker i Kabul.

Foto: Morten Andersen / NRK

Ingen var trent på det som skulle komme

Forsvaret hadde de siste ukene et 40-talls personer stasjonert som sanitetspersonell i Kabul. De jobbet og driftet feltsykehuset på flyplassen sammen med amerikanerne.

Planen var å opprettholde feltsykehuset frem til nyttår, med mulig forlengelse til senest mars 2022.

Men Taliban kom raskt for nær, og avslutningen ble langt mer dramatisk enn ventet. Trykket på feltsykehuset ble enormt etter Talibans innrykk.

Salberg var ikke forberedt på å motta foreldreløse barn på feltsykehuset.

– Vi er trent på krigens brutalitet, men å motta småbarna var ingen av oss trent på.

– Enklere å forholde seg til de døde og skadde

Inntrykkene fra de siste ukene er mange.

Salberg synes det var vanskelig å gå inn i rollen som de foreldreløse barnas nærmeste omsorgsperson.

– Selv om det høres rart ut, så var det mye enklere å forholde seg til døde og skadde personer. Det er man faktisk trent til. Forsvarsløse, uskyldige barn som skriker etter foreldrene sine er mye vanskeligere å håndtere, påpeker han.

Bent Anders Salberg med ett av barna de reddet på det norske feltsykehuset.

OMSORG: Bent Anders Salberg med ett av barna de reddet på det norske feltsykehuset.

Foto: Forsvaret

Folk var desperate

Etter Talibans inntog i den afghanske hovedstaden, startet en enorm evakueringsoperasjon av utenlandske og afghanske borgere.

Norge hadde en gruppe spesialsoldater fra Forsvarets spesialstyrker som bidro og støttet i evakueringen.

Salberg så det meste fra feltsykehuset på flyplassen.

– Det var kaotisk. Jeg så folkemengden på overvåkningskameraet fra operasjonsrommet på basen. Det var denne episoden som gjorde meg aller mest bekymret.

Store folkemengder stormet flyplassen og presset seg ut på rullebanen. Folk var desperate etter å komme seg ut av landet.

KAOTISKE SCENER: I et desperat forsøk på å komme seg ut av Afghanistan klamret folk seg til et fly som var i ferd med å forlate Kabul.

Tilbake i Trøndelag

Salberg dro til Afghanistan for første gang i 2006, og har siden vært der på fire andre oppdrag.

Eventyrlysten var noe av det som i utgangspunktet dro stjørdalingen dit, samt at han etter hvert flikk flere oppdrag i Forsvaret som han ønsket å takke ja til.

– Når man har vært der noen runder, merker man at man behersker det. Det er jo en god følelse, sier han.

Personlig følte ikke 51-åringen på noen stor utrygghet i Kabul.

– Man har jo en jobb å gjøre, så man fokuserer på det. Det har vært intense dager, så det er veldig godt å komme hjem nå.

Brent fast i minnet

Nå setter han mer pris på det grå regnværet i hjemfylket. Den klassiske Mariusgenseren er på, og han varmer hendene på kaffekoppen.

– Det er mye mer behagelig å vere hjemme på Stjørdal enn på jobb i Kabul, sier han smilende.

Det er spesielt én ting som har brent seg fast i minnet.

– Å ha små, foreldreløse barn på fanget, og ha et ansvar for dem. Det kommer jeg aldri til å glemme.

Anbefalt videre lesning: