Hopp til innhold

Bekymret for luftkvaliteten i storbyene

Riksrevisjonen er sterkt kritisk til at luftforurensingen er for høy i Trondheim og de andre storbyene i Norge. Det kom fram i en rapport som ble presentert tirsdag.

Svevestøv

Mye av luftforurensingen i Trondheim og andre storbyer skyldes bilkjøring.

Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima
Riksrevisor Per-Kristian Foss

Riksrevisor Per-Kristian Foss er bekymret over luftkvaliteten i storbyene.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

I rapporten fra riksrevisjonen kommer det fram at de nasjonale målene for lokal luftkvalitet overskrides i mange byområder . I tillegg brytes grenseverdien for nitrogendioksid i de største byområdene, og veitrafikken er hovedårsaken til forurensingen.

– Negative helseeffekter

– Dette er alvorlig fordi det kan gi negative helseeffekter for mange og redusert livskvalitet for særlig utsatte grupper, mener riksrevisor Per-Kristian Foss.

Forurensingsforskriftens grenseverdier for svevestøv er i hovedsak overholdt i de fleste kommunene. Men når det gleder de strengere nasjonale målene for svevestøv som skulle nås innen 2010, er derimot 11 av 14 kommuner som overvåker dette fortsatt langt unna målene. Både Trondheim, Bergen, Drammen, Oslo og Stavanger har i tillegg hatt gjentatte brudd på forurensingsforskriftens grenseverdi for nitrogendioksid.

– Disse fem store kommunene har nær 1,4 millioner innbyggere. Mange kan dermed få forringet helse på grunn av langvarig eksponering av for høye nivåer av både svevestøv og nitrogendioksid, påpeker Foss.

Laster innhold, vennligst vent..

I rapporten fra Riksrevisjonen kommer det fram at det bare er Trondheim og Fredrikstad som har overskredet grenseverdien for svevestøv gjentatte ganger de senere årene.

– Ansvaret pulveriseres

Piggdekk på bar asfalt

Piggdekkene får skylden for mye av luftforurensingen i byene.

Foto: Eva Susanne Drugg/NRK

Når det gjelder å få gjort noe med luftforurensingen er oppgaver og ansvar fordelt mellom blant annet helse-, samferdsel- og miljøsektoren og sentrale og lokale forvaltningsnivåer.

– Dette kan gi pulverisering av ansvar og manglende evne til å beslutte og å iverksette tiltak. Klima- og miljødepartementet må sørge for at Miljødirektoratet forsterker sin veiledning og oppfølging av kommunene, mener Foss.

Dette har vært veldig aktuelt i Trondheim som altså har slitt med mye svevestøv i enkelte perioder om vinteren. I Trondheim måtte du i årene 2001 til 2010 betale en avgift for å kjøre med piggdekk. Det kostet 1200 kroner for sesongoblat og 30 kroner for dagsoblat, og dette førte til at 80 prosent kjørte med piggfrie dekk. Etter fem avgiftsfrie år er andelen piggfrie dekk nå nede i 65 prosent.

– Å innføre piggdekkavgift har vist seg å være et av de mest effektive for å få ned svevestøvet. En avgift får flere bilister over på piggfrie vinterdekk, dekk som produserer langt mindre svevestøv, sier seksjonsleder Siri Sorteberg i Miljødirektoratet.

Også Naturvernforbundet mener myndighetene nå må gripe inn i storbyene.

– Riksrevisjonens rapport bekrefter det vi har sagt lenge. Ansvaret for å sikre oss ei rein luft fri for helseskadelig luftforurensning er pulverisert. Klima- og miljøministeren må snarest på banen og definere klarere ansvar og sørge for at det iverksettes tiltak som fjerner den helseskadelige lufta i landets byer, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Rådmannen ønsker avgift

Men i Trondheim er det ikke klart om det på nytt blir innført piggdekkavgift, for å få ned bruken av vinterdekk med pigger. Rådmannen ønsker piggdekkavgift , men politikerne er så langt ikke blitt enige om dette er riktig vei å gå i Trondheim.

Seksjonssjef Siri Sorteberg i Statens Forurensningstilsyn.

Siri Sorteberg er seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Foto: John Petter Reinertsen

Miljødirektoratet ønsker nå å skjerpe grensene for svevestøv fra nyttår. Årsaken er at ny kunnskap, blant annet fra befolkningsstudier i EU, som viser at støvet er mer helseskadelig enn man tidligere hadde trodd. Dermed er ikke dagens grense streng nok for å beskytte befolkningen mot skader. Verdens helseorganisasjon anbefaler at grensene for svevestøvutslipp skjerpes kraftig.

– Når vi skjerper kravene vil det bety at flere byer enkelte dager vil havne over de tillatte grenseverdiene. Kommunen blir da pliktig å lage en tiltaksutredning for hvordan de skal få redusert svevestøvet, sier seksjonsleder Siri Sorteberg.

I rapporten fra Riksrevisjonen skriver Klima- og miljøministeren og samferdselsministeren at det er satt i gang en rekke prosesser for å styrke arbeidet med lokal luftkvalitet, og at arbeidet har høy prioritet i regjeringen.