Hun hadde ikke satt sine bein i en robåt før etter Paralympics i London i 2012. Fire år senere blir hun regnet som den kanskje heteste gullkandidaten.
– Vi bestemte oss tidlig for å satse skikkelig. Jeg har hatt et godt lag rundt meg hele veien som har støtta meg og lært meg ting. Det har vært mye arbeid, men veldig opplevelsesrikt, sier Skarstein.
Revolusjonerte sporten
En helt ny måte å ro på var en annen grunn til at hun raskt kom seg inn i verdenstoppen.
– Det som tidligere var veldig typisk for para-roere var at de rodde med veldig høy frekvens. Jeg er 1.80 høy og ville utnytte de lange armene mine ved å ta lenger tak. Vi begynte å utvikle en roteknikk som lignet mer på den «vanlige» roere har, og tester viste at det gikk mye fortere, sier Skarstein.
I VM i 2014 resulterte teknikken i en gullmedalje, og Skarstein var ikke lenger alene om den.
– Når jeg kom til verdenscupen året etterpå brukte alle den samme teknikken, sier Skarstein.
Skarstein drar til Frankrike i helga for å forberede seg til Paralympics sammen med de franske roerne. Hun skal først i aksjon helt i slutten av august, etter at OL er ferdig.
– Det blir et par uker i Frankrike før jeg setter kursen for Rio.
Birgit Skarstein viste i fjor høst fram kleskolleksjonen for norske OL og Paralympics-deltakere til lekene i Rio.
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpixBryr seg ikke om favorittstempelet
Mange mener at Skarstein er favoritt til å vinne gull i Rio. Det tar hun med knusende ro.
– Jeg prøver å ikke bry meg så mye om hva folk mener. Det er selvsagt hyggelig at noen tror jeg kan vinne, men jeg konsentrerer meg om meg selv. Jeg fokuserer bare på å gjøre et bra løp, og konsentrerer meg om hva jeg skal gjøre for å få til et bra løp.
Hun har ikke rukket å tenke over hva som skjer etter at hun er ferdig med Paralympics.
– Det er mange veier å gå, men idretten gir meg veldig mye. Jeg kommer nok til å holde på med det en stund til, sier Skarstein, som også konkurrerer i langrenn.
Hun har hatt noen travle uker, men har rukket en liten tur innom Trøndelag.
– Vi fikk en langhelg hvor vi hadde fri, og da dro jeg rett til Trøndelag. Først en tur til Trondheim, så hjem til Levanger for å treffe venner og familie.
