Barna tok journalistenes plass da landslagshopperne hadde pressekonferanse i Granåsen før onsdagens verdenscuprenn.
– Det var veldig morsomt. Det var en litt annerledes vri på spørsmålene enn dere i pressen pleier å stille. Det gjør ingenting. De hadde litt annet fokus, sier Daniel-André Tande til NTB.
– Du måtte fortelle om uvanene dine?
– He he, ja. Og dem er det mange av. Det kommer av på hvem du spør, hva som er verst. Spør du gutta er det nok synginga mi. Spør du, er det at jeg må ta på meg alt på venstre fot eller hånd først, ler Kongsberg-hopperen.
Skolebarna, som kom fra en rekke ulike skoler i Trøndelag, hadde åpenbart fått fri fra skolen for å prøve seg som journalister.
Koser med dressen
Da det ble spurt om noen hadde spesielle rutiner, pekte de andre hoppgutta på Tande.
– Det er Daniel, lo de.
– Det er ikke rutiner, men faste uvaner. Jeg godsnakker alltid litt med hoppdressen. Du må kose litt med dressen, ellers flyr den ikke. Jeg tar alltid på meg ting på venstre bein eller hånd først, måtte Tande svare.
Det beste spørsmålet kom helt til slutt. En ung hoppfan lurte på hva som er farligst, hoppkanten, landingen eller verdenscupleder Peter Prevc.
– Jeg har aldri fått vondt av verken Prevc eller hoppkanten, men av landingen av og til, og går for landingen, sa Andreas Stjernen.
– Jeg er helt enig. Prevc er faktisk en snill kar, selv om han ofte knuser oss i hoppbakken. Han er ikke så farlig, sa Fannemel med et stort smil.
Yrkesvalg
En håpefull lurte på hva hopperne ville gjort dersom de ikke fikk jobbe med skihopping.
– Jeg tror ikke det hadde blitt noen vanlig jobb da heller, for jeg ville spilt golf, svarte Andreas Stjernen til stor latter.
– Jeg hadde prøvd å få meg en god utdanning og studert en god stund, sa Fannemel.
– Jeg hadde vel prøvd å finne god utdanning jeg også, men hadde vel endt opp som golftreneren til Stjernen, gliste Tom Hilde.
De unge journalistene tok oss også med inn i dyrenes verden.
– Har dere fått flue eller insekter i munnen under et hopp?
– Ja, opptil flere ganger. Det er ikke noe godt, sa Tande.