Etter pandemien er det blitt vanskeligere å få tak i tegnspråktolker til hørselshemmede barn på fritidsaktiviteter. I noen tilfeller blir det dermed umulig for barna å delta på enkelte fritidstilbud.
– Jeg får ikke med meg hva alle sammen sier på talespråk, sier Aurora Nielsen Percy.
Sammen med medelever fra Huseby Barneskole – AC Møller Tegnspråksenter møtte sjuåringen opp på rådhuset i Trondheim for å lufte frustrasjonen overfor ordføreren.
Alle barna som besøkte ordføreren er hørselshemmet og avhengig av å bruke tegnspråk for å kommunisere. De synes det er urettferdig at de ikke har de samme mulighetene som andre barn til å være med på fritidsaktiviteter.
– Jeg synes det er vanskelig å delta på svømming, fordi da blir det så mye bakgrunnsstøy, sier Mille Sofie Danielsen.
Hun går på svømming to ganger i uka og får tolk på treningen rundt annenhver uke.
– Det er litt kjedelig, fordi det blir vanskelig å forstå hva de sier, forteller hun.
– Folkehelseproblem
Tolkemangelen frustrerer barna og begrenser dem på fritiden.
– Det gjelder fritidstilbud, men også familiemiddager, barnebursdager, der de ikke får tolk. Det er en veldig frustrerende situasjon for dem. De opplever det som urettferdig at det er noen som får og noen som ikke får, sier Ester Helen Juul Østhus til NRK.
Hun er læreren til barna og ser at mange av de med hørselshemninger er med på fritidsaktiviteter når de er små. Men etter hvert som de blir eldre slutter de fordi det er vanskelig å henge med.
Hun mener derfor mangelen på tolker også er et folkehelseproblem.
– Etter pandemien ble det verre, fordi det er mange som tidligere har jobbet som frilans-tolker, som har fått andre jobber og da er det ikke nok tolker tilgjengelig per dags dato, sier Østhus.
– Mange har gitt opp
Petter Noddeland er generalsekretær i Norges Døveforbund. Han forteller at mange medlemmer opplever å få avslag på omtrent alt de bestiller av tolketjenester på kveldstid og i helger.
– Det er mye snakk om dette i tegnspråkmiljøet om at det er vanskelig å få tak i tolk på fritiden. Mange har gitt opp og sluttet å bestille tolk til kveldstid, fritid og i helger, forteller han.
Noddeland sier dette begrenser døve og hørselshemmedes muligheter til å delta i samfunnet på lik linje med andre.
– Fritiden er en viktig ressurs vi har, og vi blir frarøvet det når vi ikke får tolk. Dessuten er det et demokratisk problem ettersom det er vanskelig for døve og hørselshemmede å delta i politisk aktivitet for eksempel, sier Noddeland.
Han mener situasjonen kan bli bedre dersom man ansetter flere tolker og det innføres turnus i tolketjenesten. I tillegg peker han på at frilanstolker bør få bedre vilkår, slik at det blir mer attraktivt å jobbe som tolk.
– Kanskje vi kan få en døv idrettsstjerne eller en døv politiker i framtidig hvis tolketjenesten fungerer som den skal? Alt begynner i det små og det små er å delta på ulike aktiviteter i fritiden, sier Noddeland.
Vil ta opp saken
Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, ble berørt av besøket fra Huseby barneskole.
– Alle unger skal ha mulighet til å være med på fritidsaktiviteter og ikke være helt avhengige av at foreldrene kan være med å tolke. Så her har vi en oppgave å gjøre, sier hun.
Hun mener det må utdannes flere tolker slik at barna kan få med tolk på både fotballtrening, basketkamp og i korpset.
– Jeg har tenkt å utfordre høyere utdanningsminister for å få flere utdanningsplasser for tolker og så må NAV opprette flere tolkestillinger slik at disse barna får tilbudet de har krav på, etter min mening, sier Ottervik.