– Dette er en type saker som må raskere gjennom systemet, sier advokat Erik Widerøe til NRK.
Ei arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet har undersøkt hvorfor politiet ofte bruker lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner.
En rapport med 25 forslag til tiltak ble lagt fram i mars i fjor og saken har nå vært på høring.
Et av forslagene fra arbeidsgruppen er å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker – som ofte handler om vold mellom voksne – med en tidsfrist i barnevoldssaker.
ADVOKATFORENING KREVER TIDSFRISTER: Advokat Erik Widerøe møter barn og deres familier som fast bistandsadvokat i saker om vold og overgrep mot barn. Han er også med i Advokatforeningen som krever tidsfrister i denne typen saker.
Foto: NRK«Logisk brist»
Syv av ti statsadvokatembeter i Norge støtter forslaget om å droppe 90-dagers fristen i voldssaker. De vil i stedet innføre tidsfrister i saker om vold og overgrep mot barn.
Statsadvokatembetet i Vestfold, Telemark og Buskerud skriver følgende i høringen:
«Det har vært en logisk brist at voldssaker av mindre alvorlig karakter har saksbehandlingsfrist, men ikke straffesaker som etterforskes som vold i nære relasjoner»,
Belastende ventetid
Riksadvokaten, som har det overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling i Norge, har i flere år bedt politiet om å prioritere etterforskninger som handler om vold mot barn.
De er ikke fornøyd med tidsbruken i mange av sakene.
«I mange saker går det for lang tid fra anmeldelse til påtaleavgjørelse i politiet. Resultatet er belastende ventetid for de involverte. Lite effektiv tidsbruk i politiet, strafferabatt ved domfellelser», skriver Riksadvokaten i høringssvaret.
Ei gransking fra NRK viste at alvorlige barnevoldssaker ble liggende urørt i månedsvis.
I en av sakene kjente babyen ikke igjen faren da han ble frikjent over 3 år etter at han ble siktet for grov vold.
Riksadvokaten er negativ til tidsfrist
Men Riksadvokaten er skeptisk til å innføre frister for saksbehandlingen.
«Frister tar ikke hensyn til at sakens omfang og karakter varierer», skriver statsadvokat ved Riksadvokatembetet, Birgitte Istad i en e-post til NRK og utdyper:
«De kan påvirke kvaliteten på etterforskninga negativt. Frister har også en tendens til å gå ut over andre saker som ikke nødvendigvis er mindre alvorlige. Riksadvokaten tror det er viktigere for fremdriften hvordan etterforskningen organiseres. At etterforskningen er målrettet og styrt, og at man fører kontroll med at saker ikke blir liggende».
SKEPTISK TIL TIDSFRIST: Statsadvokat hos Riksadvokaten, Birgitte Istad, mener det er viktigere at etterforskningen er godt organisert enn at det innføres tidsfrister i saker om vold og overgrep mot barn.
Foto: RiksadvokatenEr uenig med Riksadvokaten
Erik Widerøe i Advokatforeningen støtter forslaget om å innføre tidsfrister i saker om vold og overgrep mot barn.
– Advokatforeningen er for tidsfrister. Men det er ikke nok at politiet har en tidsfrist. Retten må også ha en tidsfrist, sier Widerøe til NRK.
– Hvor ofte ser du at barn blir barn plassert i midlertidige fosterheimer mens etterforskning pågår?
– Det opplever vi ganske ofte. Så kan det gå et halvt år. Så viser det seg at det ikke var grunn for anmeldelse. At det ikke var sånn man trodde det var. Så skal barn tilbakeføres til familien. Det er ikke noe enkelt.
– Men kan ikke tidsfrister gå ut over kvaliteten på etterforskninga?
– Her er det snakk om å få kontinuitet. Da vil det bli en god og sikker etterforskning. Etterforskninga blir dårligere når en sak blir liggende, mener Widerøe.
VIL HA TIDSFRIST: Statsadvokat i Møre og Romsdal, Inger Myklebust Ferstad, mener tidsfrister i saker som utelivsvold må vike for tidsfrister i barnevoldssaker.
Foto: Ingrid Telset Heltne / NRKVil skrote tidsfrist for utelivsvold
Statsadvokatembetet i Møre og Romsdal mener hensynet til barna må vektlegges. Statsadvokat Inger Myklebust Ferstad skriver dette i høringssvaret:
«Selv om fristen for voldssaker har hatt en særskilt begrunnelse, nemlig raskt og effektivt bekjempe det samfunnsproblemet som utelivsvold representerer, synes det riktig at dette må vike for viktigere hensyn. Ved knapphet på ressurser må prioriteringer gjøres. Det fremstår som riktig at barna som krenket part må vinne denne kampen».
«Vi er enig i at saksbehandlingsfristen for voldssaker bør erstattes med en frist i saker hvor fornærmede er barn og utsettes for vold», skriver førstestatsadvokat i Trøndelag, Bjørn Kristian Soknes i høringssvaret.
Kripos mener arbeidsbelastningen har vært stor
Kripos går imot tidsfrister i høringen og mener andre tiltak bør vurderes. De mener at kort saksbehandlingstid ikke nødvendigvis betyr høy kvalitet i etterforskningen:
«Det er likevel en klar risiko for at et for stort fokus på saksbehandlingstid kan gå på bekostning av øvrige kvalitetsmarkører i etterforskningen».
Kripos skriver i sitt høringssvar at det bør vurderes om det er avsatt tilstrekkelig ressurser.
«Arbeidsbelastningen for de involverte etterforskerne og påtalejuristene har vært stor. Kripos er kjent med at dette har ført til høy turnover både hos avhørere og avhørsledere de siste årene».
Kripos er positiv til at det er laget en samlet oversikt over ulike tiltak som vil kunne forbedre politiets, påtalemyndighetens og domstolenes behandling av disse sakene.
NRK har ikke fått innsyn i høringssvaret fra Politidirektoratet i den interne høringen.
