Hopp til innhold

Bakehøytiden

Det er tid for å bake til jul, men hvilke kaker hører egentlig hjemme på lista over de sju slag? Stem fram dine sju favoritter nederst i saken.

Krumkaker

Krumkake ble egentlig bruk som påskekake, men har endt opp som julekake.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Hva som er de sju slag har variert gjennom tidene. I en kåring i Nitimen på NRK P1 i 1998 ble disse kåret til Norges sju slag av lytterne:

De norskeste tradisjonene vi har er faktisk øl og småkaker.

Mathistoriker Bodil Nordjore

Men hva med pepperkaker, peppernøtter og kakemenn? Hvilke kaker som får innpass i lista over de sju slag varierer ofte fra familie til familie. Hver familie har sine tradisjoner og sine favoritter.

– Jeg tror det er tre ting som gjør at vi ikke kan svare på hva de sju slag er. Det ene er at det er noen kaker vi har tradisjon for, mens det er andre kaker vi liker og dermed vil ha. I tillegg så endrer både kulturen og tradisjonene seg, sier kokk og konditor Inge Johnsen.

Geografi er også en årsak til at vi ikke bli enige om de sju slagene.

Bodil Nordjore

Mathistoriker Bodil Nordjore forteller at det før i tiden var prestisje å ha best og flest julekaker.

Foto: Britt Boyesen / NRK

– Det er teknologi, geografi og tilgangen på råvarer som har styrt tradisjonene våre i alle år, forteller mathistoriker Bodil Nordjore.

Den gamle krumkaka

Krumkaka er den eldste julekaka vi kjenner til, men opprinnelig var den ei påskekake.

– Krumkaka ble brukt som nattverd for jødene. Da vi hadde den julianske kalenderen var krumkaka brukt i påska, men da vi begynte å bruke den gregorianske kalenderen ble den til ei julekake, forteller Nordjore.

Det eldste krumkakejernet stammer fra 1500-tallet.

– Disse jernene var dekorerte med figurer og religiøse symboler fra bibelen. Krumkaka skulle være flortynn, sprø og ha fint mønster, forteller hun.

Julebakst

Hvilke kaker som får innpass i lista over de sju slag varierer ofte fra familie til familie. Hver familie har sine tradisjoner og sine favoritter.

Foto: Synøve Dreyer/Matprat.no

At vi har sju slag er heller ikke tilfeldig.

– 3, 7 og 13 er alle symboler fra bibelen. Vi ser disse tallene også i eventyr og andre sagn. Dette var tall de trodde på og som skulle gi lykke, sier Nordjore

Prestisje og ære på spill

Det var mye som sto på spill da kvinnene bakte til jul før i tiden. Hvilke slag du bakte sa noe om hvor velstående du var. Det var prestisjefylt å bake kaker med dyre råvarer som var vanskelige å få tak i.

– Tenk deg hvis du ikke har sett melis før, så får du plutselig se rosettbakkels med melisdryss på toppen! Det var himmelrik på jord. Det var ære, stolthet og berømmelse i å levere den beste baksten. Det var en stille konkurranse mellom kvinnene om å bake flest slag, forteller Nordjore.

Det skulle ikke bare være så mange ulike slag som mulig, det skulle også være så mange kaker som mulig å tilby gjestene.

– Før i tiden kom det gjerne folk reisende langveisfra, og det første de ble servert da de kom til gårds var småkaker og øl.

Det var ikke bare baksten som var viktig. Kakene skulle serveres på vakre stettefat.

– Også stettefatet er et symbol. Vi løfter opp maten og vi liker å knytte den opp til både bibelen og historiene, slik at vi er trofaste og lojale mot den gamle historien, forteller Norjorde.

Påvirkningen utenfra

Vi liker å tro at våre juletradisjoner er norske. Realiteten er at mye av det vi gjør i forbindelse med jul har vi hentet fra utlandet. Et eksempel på dette er pepperkakehus. Selve oppskriften på pepperkaker stammer tilbake til romertiden – men det første pepperkakehuset er sporet tilbake til Tyskland. Etter at boken til brødrene Grimm om Hans og Grete ble publisert, begynte tyske bakere å lage eventyrhus av pepperkake.

Spesielt pepperkakehus

Pepperkaker og pepperkakehus hører julen til.

Foto: Kjartan Lægreid / NRK

– Hvis vi går ut ifra Nitimens kåring så var blant annet pepperkaker ikke med på lista. Jeg tror mange baker pepperkaker og har den tradisjonen med barna sine, sier Johnsen.

Han tror vi i framtiden vil i enda større grad bli påvirket av tradisjoner fra utlandet.

– Jeg tror påvirkningen utenfra kommer til å fortsette og bli sterkere og sterkere. Jeg tror vi etter hvert vil få inn brownies, cupcakes og søte italienske kaker med frukt i. Jo flere nasjonaliteter vi blir, desto mer blir vi påvirket. Det tenker jeg er bra, sier Johnsen.

Han tror likevel det i framtiden vil være like viktig for folk med julebakst.

– Hvis vi ser på pinnekjøtt, lutefisk, ribbe og de tradisjonene vi har rundt måltidene, så ser vi at de for veldig mange er hellige. Jeg tror det som har med kaker og kakefatet å gjøre er en tradisjon vi kommer til å beholde, jeg håper i hvert fall det.

Dette er mathistoriker Berit Nordjore enig i.

– Vi har til alle tider strekt oss etter det vi ikke har. I tillegg er det slik at noen liker ny og uvant mat, mens andre liker det tradisjonelle. Jeg tror den tradisjonsmaten vi har fortsatt er populær fordi den gir oss den tiden vi ikke har. Den symboliserer inder verdier, tilhørighet og røtter. Du kan for eksempel si at «denne oppskrifta er etter bestemora mi», sier hun.

Sju slag anno 2016

Inge Johnsen spurte venner på Facebook om hva de mente var de sju slagene. Svarene han fikk viste at ikke alle holder seg bare til de tradisjonelle slagene.

Inge Johnsen, kokk restaurantdriver.

Kokk og konditor Inge Johnsen tror tradisjonen med julekaker vil bestå, men at vi må akseptere nye typer kaker som julekaker.

Foto: Per Kristian Johansen / NRK

– Det var en som svarte cornflakes-boller. Det tviler jeg det var så mange som hadde på sin liste for 30–40 år siden. Det samme gjelder egentlig risboller, de har kommet som en juletradisjon i senere år.

– I min lille personlige undersøkelse på Facebook kom jeg fram til 30 ulike slag. Det sier litt om at de sju slag kommer til å endre seg, legger han til.

Johnsen tror julebaksten kommer til å endre seg med årene, men tror en ting vil forbli den samme.

– Tradisjonen med julekaker endrer seg nok i smak, men følelsen i folk blir nok den samme. Det tror jeg er viktig. Vi må nok finne oss i at tradisjonene er i endring. Jeg tror at både brownies og cupcakes vil bli en del av de sju slag etter hvert. Det må vi finne oss i.

De gamle bakeverkene blir ikke nødvendigvis byttet ut, forteller Nordjore. Menge videreutvikler de kakene vi allerede kjenner til.

– For å lage en egen vri på krumkaker kan en for eksempel dyppe den i sjokolade og nøtter. Dette er kanskje en trend som vil fortsette

Laster innhold, vennligst vent..