– Jeg håper det kommer til å gå bra med utdannelsen min, ønske mitt er å bli kokk, sier Aziz Al-Oukle til NRK.
27-åringen er i dag bosatt i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Han har rukket å bli godt integrert på den korte tiden han har vært i Norge.
Aziz har lært seg norsk, han jobber på kafe, og går på Restaurant- og matfaglinjen ved Ole Vig videregående skole, med mål om å bli kokk.
Fremtidig ressurs
Leder ved Røde Kors i Sør- Trøndelag, Marita Hoel Fossen, mener vi bør bli flinkere å se på flyktninger som en fremtidig ressurs. Hun påpeker at mange av dem er ressurssterke mennesker.
– Syrerne som kommer til Norge har et stort ønske om å bidra i samfunnet. Vi har for eksempel opplevd at det er flere som ønsker å jobbe som frivillige hos oss, forteller hun.
Fossen tror noe av det viktigste, med tanke på integrering, er at de får praktisere norsk.
– Mange synes det er veldig vanskelig å lære seg språket, derfor er det fint at de kan komme her for å øve seg, sier hun.
Røde Kors i Trondheim har opplevd en stor pågang fra flyktninger som ønsker å delta på norskkurs den siste tiden. De utvider derfor norsktreningen fra en til to ganger i uken fremover.
Organisasjonen driver egne aktiviteter rettet mot flyktningene, og bistår myndighetene i arbeidet rettet mot denne gruppen. Nå skal innsatsen skaleres opp i flere byer.
Viktig å bli en del av samfunnet
Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at det kan komme opp mot 20.000 flyktninger til Norge i år, på grunn av flyktningkrisen. I august kom det cirka 70-80 i gjennomsnitt hver dag, mens det i september har økt til over 100.
Røde Kors er opptatt av at flyktningene blir tatt imot på en god måte.
Organisasjonen merker stor pågang fra frivillige som ønsker å bidra innenfor integrering- og mangfoldsfeltet.
– Flere hundre har meldt seg den siste tiden. Vi kommer til å sette opp ekstra kurs for frivillige fremover, sier lederen.
Mange stiller med bolig
Trondheim kommune skal bosette 1100 flyktninger i løpet av 2015 og 2016, det er langt over det dobbelte, fra perioden 2009 til 2014. Nå jobber kommunen med å ruste opp antall frivillige, som kan hjelpe de som kommer.
Helse- og velferdskontoret i Midtbyen har allerede fått mange henvendelser, fra innbyggere som ønsker å bidra på forskjellige måter. Mange vil leie ut hybler, leiligheter eller deler av boligen sin til Syria-flyktningene.
– Vi synes pågangen som har vært de to siste ukene er kjempeartig. Nå som Trondheim har vedtatt å bosette flere, er det alfa omega at vi også kan benytte oss av det private boligmarkedet, sier Marte Brede, enhetsleder ved kontoret.
Ifølge lederen er kommunale boliger en mangelvare. Hun ser flere positive sider ved at flyktningene bor privat.
– Det kan nok være positivt med tanke på integrering. I vårt arbeid prøver vi å finne trygge og gode boliger, hvor folk kan bo over lengre tid, sier Brede.
Les også: Selger bil og ferie for å hjelpe flyktninger
Motivert for å fullføre skolen
Minst 40 av flyktningene som skal bosettes i Trondheim i år, er enslige mindreårige. Det vil si barn under 18 år, som kommer uten foreldre eller andre voksenpersoner.
Det er barne- og familietjenesten (BFT) i Trondheim som har ansvar for å skaffe bo- og omsorgstiltak for denne gruppen.
– I dag har vi rundt 20 husverter, og vi vil nok ha behov for enda flere fremover, sier Rune Skagen, bosettingskoordinator for enslige mindreårige flyktninger.
Husverttiltaket er en ordning der privatpersoner leier ut en del av boligen sin til mindreårige flyktningene, samtidig som at de også deltar i oppfølgingen av ungdommen. Det er en miljøterapeut fra kommunen har hovedansvaret for følge opp ungdommen.
Selv om de unge flyktningene møter mange utfordringer i sitt nye hjemland, forteller Skagen at det også er mye takknemlighet og glede.
– Mange er veldig interessert i å fullføre utdanningen sin. Vi opplever at de fleste er positivt motivert, sier han.
I dag er det 83 mindreårige flyktninger som er bosatt i Trondheim. Største parten av disse kommer fra Eritrea og Afghanistan. Fremover forventer barne- og familietjenesten at det også vil komme mange fra Syria.
Les også: Steinkjer får asylmottak for mindreårige
Trodde ikke han kom til å overleve
Etter at borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011, har rundt fire millioner syrere flyktet til andre land. Aziz følger situasjonen rundt hjemlandet så godt han kan, fra Stjørdal.
– Det er forferdelig å se hva folket opplever i hjemlandet mitt. Det gjør vondt innerst i hjerte mitt, sier han.
Aziz kommer aldri til å glemme den lange ferden fra Syria til Norge. I likhet med mange syrere reise han med båt fra Tyrkia til Hellas.
Han er tydelig preget av hendelsen. Syreren forteller at han fryktet hans siste time hadde kommet.
Heldigvis fikk de start på båten igjen, og de kom seg trygt i land.
Godt integrert
Aziz greide til slutt å komme seg til Norge der han havnet på et mottak i sogn. Nå er han bosatt i Stjørdal, der han studerer for å bli kokk.
Syreren er glad for at han er kommet til trygge Norge. Han legger likevel ikke skjul på at det til tider også kan være krevende.
– Folk i Norge er ikke så sosiale, men jeg har hele tiden jobbet for å bli integrert. Ønske mitt er å bli en del av samfunnet, slik at jeg kan bidra, sier han.