NRK Meny
Normal

Denne laksen overrasker forskerne

Satellittmerking av laks gir forskerne overraskende kunnskap.

Laks med sender i unikt forskningsprosjekt

KLAR FOR ATLANTERHAVET: Den første laksen som ble merket med sender i mai 2010.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Vi har ganske spennende resultater. Tidligere har vi egentlig ikke hatt noen gode indikasjoner på hvor laksen fra Orkla har vandret, sier professor Audun Rikardsen ved Universitet i Tromsø til NRK.

Her sys utstyret på plass

Her festes senderutstyret på laks fra Orkla, våretn 2010.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK
Audun Rikardsen med merket altalaks

Audun Rikardsen, her med en med merket altalaks.

Foto: Norges Fiskerihøgskole
Svalbard

En av de merkede fiskene vandret nord for Svalbard. Dette er Wijdefjorden nord på øygruppa.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

Satellittmerking

For ett år siden utstyrte forskere laks fra elva Orkla i Sør-Trøndelag med satellittsendere for å finne ut mer om hvor fisken oppholder seg når den vandrer ut i havet.

Senderne var konstruert for å løsne etter et halvt år, og gjennom vinteren har de steget til havoverflaten med ny kunnskap til forskerne.

– Det vi ser nå er at en del av laksen vandrer veldig langt nord. Den nordligste vi har registrert er bortimot 80 grader nord, sier Audun Rikardsen.

– Og så har vi en del av bestanden som ser ut til å krysse Atlanteren og vandre rett over til området mellom Island og Jan Mayen.

Langt nord, 800 meter dypt

En av satellittsenderne kom opp nord for Svalbard. Dermed er en laks fra Orkla den av fiskene i forskningsprosjektet som gikk lengst nord.

Samtidig viser data fra senderne at orklalaksen ofte holder seg nær havoverflaten. Men også at den kan svømme helt ned til 800 meters dyp.

Kan bli nyttig

Fagfolkene vet lite om hvor de ulike laksebestandene vandrer i havet.

Men ved å lære mer om dette, kan man kanskje få en bedre forvaltning av laks i norske elver.

Ifølge Rikardsen kan laksens vandring i havet være avgjørende for hvor mange som overlever og kommer tilbake til vassdragene. I havet kan de nemlig ha ulike forhold med tanke på næring og vekst.

– Så ved å ha kunnskap om hvor den er i havet kan vi i framtida kanskje også få en bedre forvaltning og bedre prognoser på lakseinnsig, sånn at vi kan sette bedre kvoter og sånne ting, sier professoren i Tromsø.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.


Video fra Trøndelag

Om få uker er en ny film som dokumenterer 100 Rosenborg -år klar
Fjellklatreren Adam Ondras suksess i Hanshelleren har gitt Flatanger omtale langt utenfor Norges grenser.
Sverre Magnus Selbach fikk oppfylt fiskedrømmen da han fikk en 1,8 meter lang svartskate på kroken i Trondheimsfjorden.