Skal teste elektriske veier i Norge for første gang

De neste årene skal kollektivselskapet AtB og Trøndelag fylkeskommune teste ut elektriske veier i Trondheim.

Ved hjelp av systemer for dynamisk induktiv lading gravd ned i bakken vil elektriske busser kunne lade mens de kjører.

Dette blir første gang teknologien testes ut i Norge, og internasjonalt er det få slike veier.

Miljøpakken har bevilget 16 millioner kroner, mens teknologiselskapet Enova støtter prosjektet med 6,4 millioner kroner.

– Den nærmeste testbanen ligger på Gotland i Sverige. Prosjektet i Trondheim representerer innovasjon på internasjonalt nivå og det knytter seg derfor stor interesse til erfaringene fra prosjektet, skriver Enova i en pressemelding.

– Veitrafikken står for 18 prosent av Norges klimagassutslipp. Derfor er det avgjørende at vi utvikler teknologi som bidrar til utslippskutt på våre veier, sier markedssjef i Enova, Marie Tranaas Skjærvik.

Må testes på vinterføre

Testprosjektet skal foregå på et område på Sandmoen bussdepot sør for Trondheim.

To testbusser skal kjøre i området gjennom en hel vinter. Noe av det viktige som nå skal testes er hvordan de elektriske veiene vil fungere med salting, brøyting og telehiv.

– Alle de prosessene som gjør veien humpete og hullete. Hvordan dette vil funke hvis du i tillegg skal legge magneter, ledninger, mange ting som ikke er der fra før ned i veibanen, sier Pål Revheim.

Han er seniorrådgiver teknologi og forretningsutvikling i AtB.

I dag skjer 41 prosent av alle påstigninger på busser i Trondheim på de hybride metrobussene.

– Vi tror framtida er elektrisk og utslippsfri. Vi tror og det sannsynligvis er den rimeligste måten. Da har vi noen utfordringer. Det er særlig de store bussene og de bussene som går langt. Hvordan kan vi få nok strøm til dem, sånn at vi kan kjøre så langt som vi gjør i dag, spør Revheim.

Dersom pilotprosjektet lykkes, kan teknologien potensielt brukes på metrolinjene i byen.

– Lykkes vi med pilotprosjektet, vil ikke metrobussene trenge like store batteripakker. Vi slipper høy ladeeffekt på ladestasjonene og vi vil få lavere driftskostnader.

Kan bygges ut

Om prosjektet ender med å bli en fullskalautbygging i Trondheim vil dette skje fra 2029.

Revheim anslår at de da vil trenge mellom to og tre kilometer med elektrisk vei.

– Vi må lage en plan for hvordan kan vi bygge dette her på en måte som både er så rimelig som mulig, som ikke hindrer trafikkflyten mer enn nødvendig og hvor vi aller helst kan henge oss på oppgraderingsprosjekter og utbyggingsprosjekter som allerede er i gang, sier han.

Jo saktere bussen kjører, jo mer strøm vil den ta til seg. Dermed vil det være hensiktsmessig å bygge elektriske veier på strekninger hvor fartsgrensen er lav og hvor mange kjøretøy kjører på samme strekning.

Trondheim sentrum er derfor et ideelt område for en slik vei, men det er usikkert om det vil være mulig å bygge akkurat der.

– Vi har ikke utelukket det, men vi tror det vil bli komplisert å bygge i Midtbyen, sier Revheim.