NRK Meny
Normal

Arne (95) kan hele «Terje Vigen» på rams

Da Arne Grønning våknet blind og stum etter et hjerneslag, begynte han å lære seg å lære dikt utenat for å trene hjernen. Nå kan han alle de 54 versene av Ibsens «Terje Vigen» på rams.

Arne Grønning

Arne Grønning er 95 år og pugger dikt for å holde hjernen i form.

Foto: Jørn Haudemann-Andersen / NRK

Det startet med en kraftig hodepine. Som 78-åring fikk den pensjonerte gartneren fra Steinkjer påvist hjerneslag.

– Kona sendte meg på legevakten. Legen kom og raskt konkluderte han med at jeg hadde migrene. Det synes jeg var rart, siden jeg aldri hadde hatt migrene. Legen ga meg en sprøyte for å dempe hodepinen. Den forsvant, og da jeg våknet neste morgen var synet også borte, forteller Arne Grønning 17 år senere.

Arne Grønning leser dikt

Det var Arnes logoped som tipset om at diktlesning var en god øvelse for å trene opp taleevnen igjen.

Foto: Jørn Haudemann-Andersen / NRK

Som følge av det som viste seg å være et hjerneslag, mistet han ikke bare synet, men stemmen ble også borte. Etter god trening er den nå tilbake med god kraft til å deklamere dikt og synge sanger.

Poesi som medisin

Etter slaget ble Grønning oppfordret av legen til å mosjonere både kroppen og hjernen så godt han kunne. Da språket kom tilbake tipset Arnes logoped om at diktlesning var en god øvelse for å trene opp taleevnen igjen.

Diktlesing som medisin ble vanskelig for man mann som knapt kunne se, men ved hjelp av lydopptak har Arne pugget både kjente og ukjente dikt.

– Hjernen er som en muskel som trenger trening. Jeg hørte på opptak av diktene, så lærte jeg det utenat. Så var det noen jeg leste diktene for som ble begeistret. Dermed har jeg opptrådt med dem ved ulike anledninger, sier 95-åringen.

Hver morgen går jeg ut på verandaen og gjør treningsprogrammet samtidig som jeg mater småfuglene. Jeg har en fast runde rundt huset som jeg går 25 ganger hver dag.

Arne Grønning

– Use it or lose it

På Universitetet i Oslo sitter professor emeritus Jon Storm-Mathisen. Han har blant annet forsket på hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernens funksjon. Professoren støtter rådene Arne Grønning fikk av både lege og logoped for å få orden på kropp og hode.

Jon Storm-Mathisen

Professor emeritus Jon Storm-Mathisen sier fysisk aktivitet og minnetrening er godt for hukommelsen.

Foto: Eirik Furu Baardsen, Det Norske Videnskaps-Akademi

– For hjernen gjelder «use it or lose it». Det utrykket sier det meste. Man må bruke hjernen for å holde den frisk. Hva aktiviteten går ut på er kanskje mindre viktig enn at man gjør en intellektuell innsats, sier Storm- Mathisen til NRK.

Forskning viser at det skjer en volumøkning i hjernebarken ved aktiv minnetrening. Treningen bedrer hukommelsen og dette gjelder også for pasienter i et tidlig stadium av Alzheimers sykdom.

Professoren sier det blir vanskeligere å lagre ny informasjon når man blir eldre, men at med litt innsats går det fortsatt. Ofte er det slik at den gamle kunnskapen ikke ruster.

– Det siste ser vi spesielt hos Alzheimer-pasienter. De har store problemer med å lære seg nye ting, men de kan for eksempel fortsatt «Ja, vi elsker» på rams, forklarer han.

Tekst og melodi

Der bodde en underlig gråsprengt en
på den ytterste, nøgne ø; -
Han gjorde visst intet menneske mèn
hverken på land eller sjø,
dog stundom gnistret hans øyne stygt,-
helst mot urolig vær,-
og da mente folk at han var forrykt,
og da var det få som uten frykt
kom Terje Vigen nær.

«Terje Vigen» av Henrik Ibsen

Selv om hjernen kan yte ekstra motstand mot å bli tilført ny kunnskap når man blir eldre, er det ikke umulig å banke ny informasjon inn i harddisken. Noe Arne Grønning tydelig har bevist med å lære seg lange dikt og sanger. Grønning putter ikke bare andres dikt inn i klisterhjernen sin. Han skriver fremdeles dikt og setter tone til dem.

– Tone og tekst hjelper hverandre når man prøver å lære en sang utenat. Men det kan være overganger der det er vanskelig å komme på det riktige ordet og da blir resten feil. Da er det viktig at man jobber ekstra og finner på noen knep for å huske den vanskelige overgangen og komme videre, forklarer professor Jon Storm-Mathisen.

(Saken fortsetter under bildet)

Arne Grønning i hagen

Arne Grønning er snart 96 år, men gjør gymnastikk hver morgen og går mange turer i hagen. Dette er noe av det som ha fått ham til å huske så godt, tror han.

Foto: Jørn Haudemann-Andersen / NRK

Hjerneforskeren vet hva han snakker om, for han holder selv hjernen i form ved å lære å huske nye ting. Det måtte nok både litt pugging og teknikk til da han lærte seg 50 vers av Draumkvedet utenat.

Storm-Mathisen forklarer at det finnes mange ulike metoder for å hjelpe oss til å huske bedre. Det kan for eksempel være visualiseringsteknikker eller «stedmetoden» der man forestiller seg at ting henger på visse steder i et rom der man er kjent. Når man mentalt går gjennom rommet, blir det lettere å huske informasjonen.

Sunn hjerne i en sunn kropp

– Vel så viktig som å holde hjernen i form, er det å sørge for nok trim og mosjon, understreker hjerneforsker Storm-Mathisen. Årsaken er at god fysisk form påvirker hvordan hjernen mottar og lagrer informasjon.

– Hvor god form kroppen er i, avgjør også hvor god hukommelsen blir. Man kan påvise endringer i hjernen både i funksjon og struktur når man trener fysisk, sier Storm-Mathisen.

Blant annet har tyske forskere funnet ut at hjernesenteret som er involvert i en lang rekke viktige hjernefunksjoner, hippocampus, vokser dersom man trener. Når hippocampus blir større, vil man forbedre viktige hjernefunksjoner som hukommelse og ny læring.

Noen forskere mener hjernen kan trenes og formes akkurat som kroppen gjennom å trene opp mentale muskler som bedrer hukommelsen.

(Saken fortsetter under bildet)

Arne Grønning

Arne har kommet langt med opptreningen etter hjerneslaget.

Foto: Jørn Haudemann-Andersen / NRK

Stort repertoar

Den snart 96 år gamle Arne Grønning mener han hatt god hjelp av både gymnastikk og turer når han har memorert blant annet hele poesiproduksjonen til proletardikteren Arne Paasche Aasen og alle de 54 versene av Henrik Ibsens «Terje Vigen».

Da han fikk råd om å holde seg frisk og sprek, tok han det på største alvor. Av legen fikk han et treningsprogram som han følger til punkt og prikke hver eneste dag.

– Idet hele tatt prøver jeg å holde formen god. Hver morgen går jeg ut på verandaen og gjør treningsprogrammet samtidig som jeg mater småfuglene. Jeg har en fast runde rundt huset som jeg går 25 ganger hver dag, sier 95-åringen til NRK.

Frukt og grønt for hjernen

Grønnsaker

Et sunt kosthold er godt for hukommelsen.

Foto: Tor Risberg / NRK

Sunt kosthold er også én av årsakene til at Arne Grønning er blitt så god til å pugge i godt voksen alder.

– Undersøkelser viser at «moderne», vestlig «kafeteria-diett» med for høyt kaloriinntak og høyt inntak av fett og sukker er negativt for hukommelsen. Slik kost svekker produksjonen av nervevekstfaktorer og nervecellenes evne til å danne nye kontakter, forklarer professor Jon Storm-Mathisen.

Antioksidanter i frukt og grønnsaker skal ha en heldig effekt når det gjelder hjernealdring hos eldre mennesker. For eksempel inneholder brokkoli mye sulforafan, antioksidanter og vitaminer som kan bremse nedbrytning av immunforsvaret, forsinke aldring og hjelpe mot Alzheimers.

At bær og grønnsaker er så sunt passer Arne Grønning godt, for den nesten 96 år gamle mannen har alltid vært glad i grønnsaker og var en periode vegetarianer.

– Jeg har alltid spist mye råkost og gode grønnsaker. Det tror jeg har vært med på å holde meg i god form og hjelpe på hukommelsen, sier den pensjonerte gartneren.

Video fra Trøndelag

Håper å få åpnet elva i løpet av kvelden.
Slik gikk det med Mette Vollan i uværet.
Skiheisen i Vintervannskleiva åpen igjen.