Arne Grønning er nesten blind, men har et pågangsmot større enn de fleste. 100-åringen har slett ikke mistet motet selv om de vanlige møteplassene er stengt.
– Jeg har til vanlig en besøksvenn fra Røde Kors, men nå er det innstilt. Og det er et stort savn, forteller Grønning da NRK besøker han tirsdag formiddag.
Det var Trønder-Avisa som først omtalte denne saken.
25 runder hver dag
100-åringen er en aktiv mann. Han bor alene i huset sitt i Steinkjer, og er opptatt av å holde seg i form.
– Ja, jeg må ut hver eneste dag. Da går jeg 25 runder foran huset mitt. Det gjør veldig godt fordi jeg både får mosjon og frisk luft. Det vil jeg absolutt også anbefale for andre, sier Rønning.
Til daglig er Arne Grønning ofte innom aktivitetssenteret for eldre i Steinkjer, og han er også med på korøvelsene i Steinkjer Mannsangforening. Noe han har holdt på med i 85 år.
100-åringen finner mye glede i fuglene som holder til rundt huset hans i Steinkjer.
Foto: Rita Kleven / NRKLeser dikt for fuglene
– Nå må vi ta en pause fra koret, men jeg håper vi kommer i gang igjen om ikke så altfor lenge. Da skal vi rundt på institusjoner og synge. Jeg leser forresten også dikt av Arne Paasche Aasen, og det setter de pris på, forteller 100-åringen.
Men akkurat nå er det stille. Da er det småfuglene som skaper liv og røre i hverdagen hans.
– Jeg finner mye glede i fuglene, selv om jeg nesten ikke kan se dem. De er mine besøksvenner akkurat nå. Ja, jeg leser til og med dikt for fuglene når jeg mater dem, sier Arne Grønning.
Husker spanskesyken
100-åringen er så gammel at han husker spanskesyken som tok mange liv først på 1920-tallet. Rundt 15.000 nordmenn døde av den smittsomme influensaepidemien den gangen.
– Jeg mistet både en bror og mine foreldre av sykdommer som etterfulgte spanskesyken først på 1920-tallet.
Selv bodde han på Lademoen i Trondheim den gangen. Der gikk det bort mange mennesker.
– Spanskesyken var jo en slags influensa som koronaviruset er i dag. Det var harde tider, men det gikk over det også, slår han fast.
