Viktige steinalderfunn i omstridt vindkraftområde

De små flintbitene forteller en del om de første bosettingene på kysten vår, rett etter den siste istiden.

Flint etter steinaldermennesker

ARKEOLOGISK GULL: De er kanskje ikke så imponerende de små flintsteinene. Men for arkeologene er de gull. I dette området er det ikke kjent så mange slike lokaliteter fra før. Derfor er dette viktige og spennende funn, sier arkeologene.

Foto: Espen Sandmo / NRK

På Innvordfjellet i Flatanger skulle selskapet Zephyr allerede vært i gang med byggingen av et omstridt vindkraftanlegg, men utbyggingen er utsatt.

I mellomtiden er arkeologer i full gang med å undersøke området helt ute på kysten av Trøndelag. Nå har de gjort spennende funn fra steinalderen.

– Det var her de første menneskene holdt til etter at isen begynte å smelte, og landet etter hvert ble isfritt.

Det sier arkeolog Frode Kristiansen i Trøndelag fylkeskommune til NRK.

Arkeologer ved Innvordfjellet

SPENNENDE FUNN: Arkeologene Frode Kristiansen (til venstre) og Skule Spjelkavik har gjort spennende funn fra steinalderen ved Innvordfjellet i Flatanger.

Foto: Espen Sandmo / NRK

Sjeldne spor etter et fangstfolk

Disse menneskene var et fangstfolk som kom til kysten, for både jakt og fiske. For rundt 9000 år siden stod sjøen omtrent 75 meter høyere enn i dag.

– Dette var kanskje en av de første bosettingene på kysten etter at isen smeltet. I dette området er det ikke kjent så mange slike lokaliteter fra før. Derfor er dette viktige og spennende funn, sier Kristiansen.

Arkeologene undersøker derfor områder som ligger høyt oppe i terrenget, i le for vær og vind. Her har arkeologene funnet flintesteiner som viser spor etter menneskelig aktivitet.

– Dette var råmateriale for produksjon av skarpe redskaper som pilspisser, kniver, små økser og skrapere. Redskaper som ble brukt for å bearbeide andre og mykere materialer, som skinn og tre, sier arkeolog Skule Spjelkavik.

Minner fra steinalderen - ei flintgrop

GRAVER I JORDA: I denne gropa på Innvordfjellet, fant arkeologene rester av flintredskaper som har tilhørt steinaldermenneskene som holdt til her.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Påvirker byggingen av vindkraftanlegget

I løpet av noen hektiske uker skal Spjelkavik og teamet av arkeologer undersøke hele området hvor det etter planen skal bygges vindturbiner.

Men funnene vil ikke stoppe vindkraftplanene.

– Men det kan få betydning for hvor veger kan bygges, og hvor turbinene kan settes opp, sier arkeolog Kristiansen.

Selskapet Zephyr fikk konsesjon for å bygge anlegget i 2018, men arbeidet er utsatt. Derfor har de søkt om ny konsesjon, mens motstanderne mener de ikke skal få lov til å bygge.

– Vi avventer svar fra Norges vassdrags- og energidirektorat, og vet ikke mer foreløpig, opplyser direktør Olav Rommetveit i selskapet Zephyr til NRK.

Planlagt vindkraftanlegg på Innvordfjellet i Flatanger

VINDKRAFTANLEGG: Slik ser selskapet Zephyr for seg vindkraftanlegget på Innvordfjellet i Flatanger.

Foto: Fotomontasje / Zephyr

Stor politisk motstand

Trønderske politikere har i år sagt nei til vindkraftplanene på Innvordfjellet.

Men det er til slutt Norges vassdrags- og energidirektorat som avgjør saken. Den avgjørelsen er ventet om ikke så altfor lenge.

Mens motstandere og tilhengere spent venter på utfallet av saken, bruker arkeologene juni måned til å avdekke flere spor fra noen av de aller første trønderne.

– Her ved Innvordfjellet var det ei lun og fin vik. På flatene her satte de opp sine telt og hadde boplasser. Men det var ikke faste bosettinger. De kom hit i sesongen for fiske og fangst, forklarer arkeolog Kristiansen.

Om vinteren trakk steinaldermenneskene lenger inn i landet, mener arkeologene.

Brikker i et stort puslespill

Før ble det hevdet at de kom sørfra på jakt etter villreinen da isen smeltet og blottla kystlinja, forklarer arkeologene.

– Men nyere forskning vier at det også har kommet folk østfra. De var praktisk anlagt, og en sel ga mer mat og ressurser enn hjortedyr, sier Kristiansen.

De små flintbitene arkeologene så langt har funnet, ser kanskje ikke så imponerende ut. Men for arkeologene er de gull verdt.

– De er kanskje to av ti milliarder brikker i et slags puslespill. De gir oss en bedre forståelse av hvordan de første menneskene her utnyttet ressursene i området, sier Kristiansen.