Fra feltundersøkelsen i oktober 2014. Fra venstre Cecilie Bergan, Ingrid Ystgaard og Roy Søreng.
Foto: Ragnar Vennatrø / NTNU/Vitenskapsmuseet
Rester av en skinnpung ble funnet i skjoldbulen. Inni der lå det flere arabiske mynter.
Foto: Åge Hojem / NTNU/Vitenskapsmuseet– Vi har ikke greid å finne ut hvem som eide sverdet, men vi vet at han var en bereist mann, forteller arkeolog Ingrid Ystgaard.
Det var i august 2014 at metalldetektorentusiast Magnus Meistad gjorde sitt livs funn. Utstyrt med en metalldetektor gikk han på et jorde i Skaun, like sør for Trondheim, og lette etter mynter.
Plutselig fikk han et kraftig utslag på detektoren og da han begynte å grave så han raskt at det var snakk om et sverd.
Arkeologene ved Vitenskapsmuseet i Trondheim ble varsla og kom for å se på funnet. Deres undersøkelser avdekka at dette var en grav fra ca. år 950. I tillegg fant forskerne restene av et skjold.
– På sverdbladet viste røntgenbilder at det finnes en inskripsjon. Det vil si at sverdet kan ha blitt lagd i ei våpensmie på kontinentet, sier Ystgaard.
Saken fortsetter under bildet.
Sverdet ferdig renset. Rester av sverdslire og tekstiler har kommet fram.
Foto: Åge Hojem / NTNU/VitenskapsmuseetTil Gardariket
Sverd med inskripsjoner var ikke vanlig og blir av arkeologene sett på som et tegn på at sverdet var av høy kvalitet. Med mindre det var en kopi.
Annet bevis for at grava tilhører en mann som reiste en del fant de i en skinnpose skjult i skjoldbula på skjoldet. Inni der lå det arabiske mynter.
– Det kan godt hende denne personen besøkte den østlige delen av vikingenes verden. Kanskje var han i byen Holmgard i det som i dag er Russland, sier Ystgaard (Byen heter i dag Novgorod journ.anm.)
Det var vanlig at vikinger reiste østover på elvene innover dagens Russland for å handle. Kong Olav Trygvason tilbragte blant annet deler av barndommen sin i byen og helgenkongen Olav Haraldson bodde der også en periode.
Les også:
Les også:
I kamp
At grava i Skaun tilhører en viking fant de flere tegn på. For dette var ikke bare en fredelig kar. I tillegg til at han ble gravlagt med sverdet og skjoldet ved sin side, bar også skjoldbula tegn på at eieren hadde vært i kamp.
– Skjoldbula har et tydelig hoggmerke etter ei øks eller et sverd. Om vedkommende døde i kampen vet vi ikke, sier Ystgaard.
Men hva gjorde denne mannen i Skaun? Om han var derfra eller om han hadde reist dit, det kan i alle fall ikke arkeologene gi svar på ennå.
Se reportasjen NRK Trøndelag laga da sverdet ble funnet i september.
