Antallet behandlinger med assistert befruktning har vokst betydelig de siste årene og noen behandlingstyper er mer populære enn andre.
– Noe av det vi ser tydeligst på statistikken er at det fødes flere barn etter at egget har vært nedfryst, sier forsker og lege Liv Bente Romundstad, ved Spiren-klinikken i Trondheim.
Reiste først til Danmark
Anniken Grønvik og kona Stephanie er bare et av mange norske par som har blitt gravide ved hjelp av assistert befruktning de siste årene.
Datteren Ariel Marie (1,5) kom til verden i desember 2015, på sjette forsøk. Anniken hadde vært på en klinikk i Danmark hele fem ganger uten hell, da paret oppdaget at de kunne få samme behandling i hjembyen Trondheim.
– Jeg visste faktisk ikke at lesbiske kunne få donorbehandling i Norge på dette tidspunktet, men her hjemme ble det klaff på første forsøk, sier Anniken.
Familien Grønvik: Stephanie, Ariel Marie og Anniken. I oktober blir familien fire.
Foto: Mari SvenningFrøs ned det andre egget
Første prøverørsbehandling på den private fertilitetsklinikken Spiren ble så vellykket at to egg ble befruktet, altså tvillinger, noe som er svært vanlig. Men forskning og undersøkelser har vist at det er flere komplikasjoner både i svangerskapet og under selve fødselen når mor har mer enn ett barn i magen, og derfor fikk de anbefalt å kun sette inn et av eggene.
– Og da fikk vi tips om at vi kunne fryse ned den andre, altså den toeggede tvillingen til Ariel Marie. Da fikk vi brukt sæd fra den samme donoren, i tillegg til at vi selvfølgelig sparte mye penger, sier Anniken.
Ariel Maries lillesøster lå nedfryst i flytende nitrogen på minus 200 grader i nesten to år, før hun ble tint opp i januar i år.
Ventetid på donorsæd
– Det har vært nesten ti prosent økning år for år i de ulike behandlingstypene som tilbys, men enkelte behandlingstyper øker mer enn andre. De siste to årene har det vært en betydelig økning i bruk av donorsæd, sier Romundstad.
I tre år har hun hatt i oppdrag av helsedirektoratet å slå sammen alle innrapporterte tall fra norske fertilitetsklinikker, som i dag tilsvarer syv offentlige og fem private. 23 prosent av barna som ble til ved hjelp av assistert befruktning i 2014 ble født etter behandlinger med innsetting av embryo som har vært lagret. I 2012 var tallet 21 prosent. Nå sitter hun og jobber med rapporten for 2015.
– Jeg ser at andelen barn som fødes etter at embryoet (befruktet egg) har vært nedfryst øker år for år, sier Romundstad.
Ariel ble født i desember 2015, og ble Spirens første prøverørsbarn. Derfor har hun også fått et spesielt forhold til de ansatte ved klinikken. Her med lege Liv Bente Romundstad.
Foto: Mari Svenning– Ikke skadelig
Ifølge bioteknologiloven kan egg være nedfryst i maks fem år i Norge.
– Ut fra biologien kan de egentlig ligge nedfryst mye lenger, uten at egget tar skade av det. Det er mye seriøs forskning knyttet til behandlingen, sier Peter Michael Kragh, som er laboratoriesjef ved Spiren-klinikken.
Peter Michael Kragh har en doktorgrad innen fagområdene reproduksjonsbiologi og embryologi.
Foto: Mari SvenningPraktisk, men lønnsomt?
Det er kun to offentlige klinikker som tilbyr donorsæd i Norge; Rikshospitalet i Oslo og sykehuset i Haugesund. Men det er vanskelig å rekruttere donorer, noe som har medfører lang ventetid for par som er avhengig av dette, slik som Anniken og Stephanie.
– Vi fikk beskjed om at vi måtte vente i to år da vi tok kontakt med det offentlige i 2014, sier Anniken.
Rikshospitalet i Oslo har per dags dato rundt 12 måneders ventetid på donorbehandling.
Private klinikker har derimot muligheten til å importere fra danske sædbanker. Prisen ligger på rundt 30 000 kroner per prøverørsforsøk, mens det offentlige tar rundt 1500.
Det er en uenighet i fagmiljøene rundt bruken av begrepet "tvilling" i denne artikkelen. Faktisk.no mener at ordet tvilling forutsetter at barnene har gjennomgått samme svangerskap.
