Selv kaller de det verdens største strømanlegg på land, og det skal brukes av verdens største brønnbåt. Og den har i dag fått sitt offisielle navn: «Gåsø Høvding».
Det er selskapet Lerøy Midt som torsdag innviet sitt splitter nye anlegg på Hitra i Trøndelag.
Landstrømanlegget vil i hovedsak sørge for at brønnbåtene kan losse laksen til slakteriet uten at dieselmotorene går. Nå kan de koble seg på den nye stasjonen som leverer hele 4000 kilowatt.
Svein Olav Munkeby, konserndirektør i NTE Marked, sier dette er veldig bra.
– En slik dieselbåt bruker mellom 650–1000 liter drivstoff i timen. Da er det snakk om mange tusen liter i løpet av ett år. Dette vil være med på å redusere CO2-utslippet med omtrent 50.000 kilo i døgnet, sier han til NRK.
Et viktig grep for bærekraft
Lerøy har fått støtte fra Enova til å dekke 40 prosent av den budsjetterte investeringen. Og det er NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) som har bygd anlegget.
Målet er blant annet å redusere miljøavtrykket betraktelig.
Selskapet ønsker blant annet å redusere CO2-utslippene med 46 prosent innen 2030. Å investere i et slikt landstrømanlegg er ett av flere tiltak de gjør for å klare dette.
– Vi ønsker jo å bli det mest lønnsomme og bærekraftige oppdrettsselskapet i Norge, så derfor er denne elektrifiseringa viktig, sier Harald Larssen. Han er administrerende direktør i Lerøy Midt.
Og for å klare dette, spiller verdens største brønnbåt en nøkkelrolle.
Her kan det lande et rutefly
«Gåsø Høvding» har en kapasitet til å laste mer enn tusen tonn levende fisk i timen. Og fartøyet kan operere 100 prosent på elektrisitet når landstrøm er tilgjengelig.
– Denne båten er ganske banebrytende. Det sies at det kan settes et rutefly på dekk, så det sier noe om dimensjonene, forteller Tonje Foss.
Hun er daglig leder i Frøy ASA–rederiet som eier brønnbåten.
Foss sier videre at i den tiden «Gåsø Høvding» har vært på vannet, så har fartøyet opparbeidet seg et godt rykte.
– Vi har bare gode erfaringer, og kundene er fornøyde.
Hva med strømprisene?
Utviklingen i båttrafikken og oppdrettsnæringa går raskt framover, sier konserndirektøren i NTE Marked.
– Det bygges hydrogenanlegg, landanlegg for strøm og båtene konverteres fra diesel til en kombinasjon av hybride båter. Så farten på dette kan vi sammenligne med det vi har sett på ladeinfrastrukturen til elbiler, forklarer Svein Olav Munkeby.
For å klare å nå utslippsmålene mener han det må til mange slike anlegg i tida framover.
Men hva skjer da med strømregninga for folk flest?
Det bør ikke være en bekymring, sier konserndirektøren.
– Men kraftforbruket vil være en utfordring, og disse anleggene må finne nye måter for å bli mer energieffektive på.