NRK Meny
Normal

Anmeldelse: Den stundesløse

En spinnvill, sprudlende olding har fått nye krefter på Trøndelag Teater, mener vår anmelder etter premieren på Den stundesløse i helga.

Den stundesløse
Foto: GT Nergaard

Dette holder i bøtter og spann. Trøndelag Teaters versjon av Ludvig Holbergs Den stundesløse er til fingerspissene frydefull og gjennomtenkt, sier vår anmelder etter helgas premiere.

Først en tilståelse

Bildene fra Den stundesløse med parykkiført, sminket spissborgerskap, med rikt ornamenterte bekledninger fra senbarokken, gir meg assosiasjoner til stivt fjernsynsteater med en smule anstrengt humor. Og den følelsen hang igjen før teppet gikk opp på Trøndelag Teater. Ja, sjelv om det er Ludvig Holbergs som står bak. Men, det skulle raskt vise seg å være langt mer enn baronens nesten 300 år gamle tekst og opplegg som skulle få utfolde seg.

Litt fakta

Den stundesløse
Foto: GT Nergaard

Den stundesløse ble skrevet 1723. Holberg var da husdikter ved det første danske teater og professor filosofi, metafysikk og latinsk litteratur, for å nevne noe. Stykket ble framført i Trondheim første gang i 1811 av Det forenede dramatiske selskab. Intet mindre. Med ekstraforestilling for ikke så veldig bemidlede. For pågangen var vist stor allerede den gang.

Ved Trøndelag Teater spilles stykket for tredje gang.

Bemerkelsesverdig

Holbergs tid var i sannhet en annen enn våre postfinansiellevelstandskrisedager, men like fullt er teksten gyldig for vår tid. I en enkel komedie med innfløkt opplegg, møter vi mannen som har det så travelt med å rekke alt, at han ikke får utført noe annet enn å bli offer for seg selv og blir lurt opp i stry. Resultatet blir et opprør mot tidens strenge sedvaner, trukket på land med kvinnelig kløkt til alles beste.

Godt samspill

Den stundesløse ved Trøndelag Teater 2009 er et godt stemt verk. Her spiller tekst, kulisser, lyd, antrekk og regi på lag. God dirigert av regissør Bentein Baardson. Dette svinger fra første stund, og drukner mine fordommer i klukkende latter. Jeg opplever et stykke uten dødpunkt. Ja selv slutten, som er et utfordrende moment i dramatikkens verden, fungerer for meg, som en slags landing etter en vill ferd.

Herlig, godt gjennomarbeidet, og fritt for uttygd, svett parykkhumor. Det er ikke vanlig med applaus underveis i et teaterstykke, men det får vi her.

Helmaks Nilsen

Jeg kan ikke slutte her. Det er mer. Skuespillerne stortrives, virker det som. Det vises. Alle gjør en god jobb. De mest framtredende, Ingrid Bergstrøm, Øyvind Brandtzegg, Ragnhild Sølvberg og Mads Bones er virkelig kostelige. Men mest av alt, Hans Petter Nilsen framstår i vanvittig mange kostymer og former. Han oser av vill humor. Han virker utømmelig. Det er som stykket skulle vært håndskrevet for den mannen. Er det noe med at en del av skuespillerne her kan være bortimot seg selv, nesten. Håndplukket, eller hva Bentein?

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Jens Kvernmo får fisk i forteltet sitt. Se serien på NRK1 tirsdager klokken 20.25