Fant bunker da han skulle bygge meieri

– Jeg er imponert over hvor god stand den er i. Til og med dreneringen fungerer fortsatt, sier Andreas Ledsaak.

Gårdbrukeren driver med økologisk melkeproduksjon på Ørlandet i Trøndelag.

Familien Ledsaak har visst at det skulle være en bunker på eiendommen.

Men det var først da Andreas og kona Siw-Lindia gikk i gang med grunnarbeidet for å bygge gårdsmeieri at de fikk avdekket akkurat hva det var de hadde.

– Det har hele tiden vært en forhøyning i landskapet her. Vi startet å grave i haugen, og etter hvert fikk vi ryddet fram alt, sier Andreas Ledsaak.

Brukt til å lagre søppel

Bunkeren viste seg å blant annet være full av søppel. Å rydde den fram innebar graving med både maskiner, og mye med spade. Men også ikke minst mange turer til søppelfyllinga.

– Det har blitt veldig mange lass. Flere enn vi hadde sett for oss, sier Ledsaak.

Gården ligger i et område som heter Skiftkrokan, cirka to kilometer fra det som nå er den nye kampflybasen på Ørlandet.

Under andre verdenskrig hadde okkupasjonsmakten Tyskland kontroll på området.

Da krigen brøt ut var det ingen flybase på Ørlandet. Men tyskerne startet i 1941 den store jobben med å bygge den opp.

I tillegg ble det bygd mange mindre forsvarsanlegg, blant annet bunkere, for å forsvare flybasen og også bidra til å stanse fiender i å komme inn Trondheimsfjorden.

– Dette er en timannsbunker. Den var relativt vanlig langs hele norskekysten, og akkurat denne modellen er bygd fra 1943 og utover, sier forfatter og historiker Jan Egil Fjørtoft.

Han har blant annet skrevet boka «Tyske kystfort i Norge».

– Bunkere for tjue personer var enda mer vanlig. Da var det plass til to lag, for å si det slik. Men bunkeren på Skiftkrokan er en bunker for forlegning som var ganske sikker for mannskapet. De hadde gass-sikring og panserdører, blant annet, sier Fjørtoft.

Bit av blodig krigshistorie

Både flystripa på Ørlandet, fortet på Austrått like ved og slike bunkere som Ledsaak har i hagen, ble bygd ved hjelp av krigsfanger.

– Denne bunkeren ble trolig bygd av serbiske krigsfanger, sier Ledsaak.

På Ørland kirkegård står monument over 191 russiske og 65 jugoslaviske krigsfanger som mistet livet i Ørland under 2. verdenskrig og som ble gravlagt på kirkegården.

Akkurat hvor mange krigsfanger som totalt døde under oppholdet på Ørlandet og med tvangsarbeidet de ble satt til, er litt uklart. Men det beskrives i flere bøker som et grusomt liv.

Veggene i bunkeren er veldig tykke og solide, og på toppen er det en åpen maskingeværstilling.

– Når tyskerne bygde, hadde de byggeledelsen, og så tok de i bruk den arbeidskraften de fikk tilgang til. Det kunne være både krigsfanger, straffefanger og også sivile norske firma som ble leid inn i tillegg. Det kunne også ha vært russiske fanger som ble satt til å bygge denne bunkeren, sier Fjørtoft.

Selvbetjent meieri med egen tappemaskin

Ledsaak er akkurat nå mest interessert i å komme i gang med salget av økologisk melk.

– Vi ser at for å ha samme inntekt i landbruket, så er vi nødt til å øke produksjonen hvert år. I stedet for å bare skulle vokse hele tida, prøver vi nå å selge melk direkte fra gården, sier Ledsaak.

Gården har økologisk drift med melkekyr, og leverer økologisk melk til Tine.

Nå forsøker de også med direkte salg av melka fra det lille meieriet som er bygd opp.

Melka pasteuriseres i en egen avdeling i meieriet, og har en egen utsalgsavdeling med selvbetjent tapperi. En tappeautomat.

– Det hele er ubemannet og tillitsbasert, sier Ledsaak.

Han og familien håper de kan sitte igjen med litt mer inntekt per liter melk når de selger direkte, enn når alt skal gå via mellomledd.

– Så langt har vi levert en del til eldresenter. Vi skal ta en liten ferietur først, så åpner utsalgsdelen. I tillegg må vi få automaten til å snakke norsk, og ikke bare tysk, sier Ledsaak.

Han har selv hentet automaten i Tyskland.

– Jo mindre håndtert melk blir, jo bedre smaker den. I tillegg er den ikke homogenisert og den er ferskere, sier Ledsaak.

Ryktet om både bunkeren og meieriet har spredd seg. Allerede har folk vært og sett på bunkeren.

Ledsaak håper meieriet også bli populært.

– Interessen før vi åpner har vært veldig stor, og vi er spente, sier Ledsaak.