Siden valgnatta har det vært stor spenning knyttet til hvem som får utjevningsmandatet fra Nord-Trøndelag.
Først så det ut til at det ble Hanne Lise Fahsing fra Rødt. Hun jublet for stortingsplass. Men etter et døgn ble jubel til spenning igjen.
På grunn av endringer blant mandatene i Nordland, måtte kabalen legges på ny.
Mens finregningen pågikk, så det ut til at André Skjelstad (56) fra Venstre skulle bli utjevningsmandatet. Nå er han veldig nær et endelig svar.
Kun 1557 velgere i ryggen
Nord-Trøndelag har ifølge Poll of polls fått tildelt mandatet sitt. Det gikk til Venstre. Altså til André Skjelstad.
Hans første periode på Stortinget var fra 2005 til 2009. I perioden som fulgte kom han ikke inn. Men så fikk han plass i tre perioder på rad. Hver gang på utjevningsmandat.
Etter årets valg har han 1557 Venstre-velgere fra Nord-Trøndelag i ryggen. Bare 2 prosent i valgdistriktet stemte på partiet.
(Når det er sagt: Vera Lysklætt (V) kom inn på Stortinget påutjevningsmandat for Finnmark i 2005 – med bare 826 stemmer).
NRK har forsøkt å få «kongen av utjevning» i tale siden fredag. Han har ikke ønsket å stille til intervju.
Men når NRK tropper opp på gården hans i Verran, for andre gang på under en uke, svarer han på noen spørsmål.
Påpeker at han fortsatt ikke er helt sikret
André Skjelstad
Foto: Tariq Alisubh / NRK– Det ser lysere ut nå enn da jeg skrev min politiske nekrolog på mandag. Men det går ikke an å ta noe for gitt før det er ferdig, sier Skjelstad til NRK en uke etter valgdagen.
Men han tok altså for gitt at han hadde mistet plassen på Stortinget, og erklærte valgnederlaget på Facebook allerede valgnatta.
Kanskje er det lettere å ta sorger enn gleder på forskudd?
Nå påpeker Skjelstad i alle fall at tre valgdistrikt fortsatt ikke er ferdig med kontrolltelling av stemmene. Ifølge Valgdirektoratet gjenstår kontrolltellingen i Troms og Finnmark.
– Ting er ikke ferdig før det er ferdig, sier Skjelstad.
I stedet for å planlegge en eventuell ny periode på tinget, har gårdbrukeren brukt helga på tredjeslåtten. Mandag skal han på hjortejakt.
– Jeg skal ut og se etter den store bukken, sier Skjelstad.
En slags lottogevinst
Dagens ordning med 19 utjevningsmandat har vært praktisert fra og med stortingsvalget i 2005. Sperregrensen og utjevningsmandater har vært siden 1989.
En komplisert formel brukes for å dele ut utjevningsmandatene.
Den tar hensyn til hvor mange stemmer partiene «ikke har fått noe igjen for». Det er små marginer som gjelder for de aller siste utjevningsmandatene.
– Slik det ser ut nå, er Skjelstad den av de 19 som med knappest margin vinner konkurransen, sier Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK.
Ifølge ham er det å få utjevningsmandatet som en lottogevinst å regne.
– Nå skal ikke jeg blande meg i Skjelstads privatøkonomi, men kanskje han har brukt opp flaksen sin i politikken og ikke bør spille for mye på pengespill, ler Sand.
- Les også:
- Les også: Kaller valgsystemet uforklarlig og «et demokratisk problem»
Flere «lottovinnere»
Det er ikke direkte vanlig å få utjevningsmandat tre ganger på rad, slik Skjelstad nå har gjort.
Men det har skjedd tidligere.
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad hadde utjevningsmandatet fra Aust-Agder tre perioder på rad fra 2009 til 2021.
Også to andre KrF-politikere kan vise til det samme. Geir Bekkevold, også han fra KrF, var utjevningsmandat for Telemark fra 2009 til 2021.
En tredje KrF-er, Line Henriette Holten fra Østfold, var utjevningsmandat fra 2005 til 2017.
Karin Andersen fra SV har sittet fire perioder som utjevningsmandat for Hedmark, men ikke sammenhengende.
