– Ærfuglen spiser halve skjellproduksjonen

Blåskjell er det beste fuglene vet, og oppdretteren hevder at de setter til livs 500 tonn skjell i løpet av et år.

– Det var ett år at vi klarte å holde fuglen unna sånn noenlunde, og vips, så økte produksjonen borti Verrasundet fra 50–60 tonn til 190 tonn, sier Magne Hoem, daglig leder i skjelloppdrettsfirmaet Snadder og Snaskum.

Oppdretteren i Verran i Nord-Trøndelag fortviler over at den freda fuglen har det ene festmåltidet etter det andre på hans regning.

Prøvde med gjeting

De har prøvd med en slags gjeting av blåskjellene, eller kanskje snarere av ærfuglen. Verrasundet er kjent som et godt område for begge deler. Og for å holde fuglene unna matfatet, forsøkte Snadder og Snaskum et år å leie inn folk med båt for å jage unna fuglene.

– Det var forferdelig mye arbeid. Han som hadde den jobben holdt på å slite seg aldeles helseløs, i vær og vind og store bølger, sier Hoem.

Spiser to kilo i døgnet

En ærfugl kan spise inntil to kilo blåskjell i døgnet. Det er ikke rart de vil være der maten henger lett tilgjengelig på tau-utlegg, sier seniorkonsulent i Norsk institutt for naturforskning, Svein-Håkon Lorentsen.

– Ærfuglen er ekspert på blåskjell, det er noe av det beste den vet. Når den finner en god og stabil bestand av blåskjell av den optimale og beste størrelsen, vil den jo prøve å spise så mye som mulig av det, forklarer han.

Og det har den gjort. Magne Hoem hevder at ærfuglene i løpet av et år spiser svimlende 500 tonn blåskjell fra anlegget.

500 tonn i året

– Vi hadde sikkert kunne økt produksjonen med 500 tonn på hengekultur. Vi kunne hatt 1000 tonn, hadde det ikke vært for ærfuglen, sier han.

Størst er problemet i Verrasundet, der ærfuglene kan finne skikkelige festmåltid.

– Der har vi blåskjell som er kåret til landets beste. Det er en kjempefin vokseplass for blåskjell, og der har ærfuglen vært aldeles malabarisk, sier Hoem.

Fredet i Trøndelag

Ærfuglen er fredet i Trøndelag. Fra Østfold og opp til Vest-Agder er det lov til å jakte på fuglen, men videre nordover har den vært freda i mange år. Ifølge målinger Norsk institutt for naturforskning har gjort, har hekkebestanden av ærfugl gått tilbake mange steder.

– Vi har telt ærfugl i Trondheimsfjorden siden slutten av 1970-tallet, og bestanden har gått tilbake med ca. 80%. Vi overvåker fuglen både på vinteren og i hekketida, og vi teller ganske store deler av fjorden.

Det er ikke noe tvil om at bestanden har gått kraftig tilbake, sier Lorentsen.

Det harmonerer dårlig med skjelloppdretternes erfaringer.

– Vi skjønner ingenting, for vi opplever det stikk motsatte, sier Magne Hoem.

På besøk i naturen

Det er fylkesmannen som er vernemyndighet. Der råder prinsippet om at opprettsfirmaet er gjest i naturen.

– Der jo sånn at når man etablerer virksomhet ute i naturen, og den virksomheten medfører opphopning av mat på bestemte steder, så må man påregne en viss form for skade. Det ligger på en måte i sakens natur, sier viltforvalteren hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Bjørn Rangbru.

Oppdrettsselskaper, som Snadder og Snaskum, sørger for at de freda fuglene får blåskjell gjennom hele året, selv om det ikke er en bevisst handling fra selskapenes side. Dermed bidrar oppdretterne indirekte til å styrke bestanden.

Bør myndighetene være med på å ta utgiftene ved ulempene?

– Jeg tror nok arten klarer seg godt uten det firmaet. Men hvis det er et uvanlig stort problem da må kanskje det offentlige se på saken i et litt breiere perspektiv, sier Rangbru til NRK.

Selv om dyrking av blåskjell regnes som en av de mest natur- og miljøvennlige næringene man kan tenke seg, gjenstår det å finne en løsning på problemet med sultne ærfugler. Det har hendt at flokker med ærfugl har tømt hele anlegg på kort tid, og flere oppdrettere over hele landet har måtte gi seg fordi tapene har blitt for store.