– Vi er på full fart mot et sikkerhetshysterisk samfunn

– Vi får lov til å klatre i trær og sykle, forteller bestevenninnene Noor og Vilde i Tårnet barnehage i Trondheim.

– Jeg har lært meg å sykle uten støttehjul, forteller Noor.

– Men jeg får ikke lov til å leke med mammas glass som kan knuse, og mamma er redd for at jeg skal skli ned trappa, sier Vilde.

Slik er det foreløpig for de fleste norske barn, tror forsker Ellen Beate Hansen Sandseter ved Dronnings Mauds minne høyskole. Hun vakte stor oppsikt i USA og Canada i 2011, da hun i doktorgraden sin slo fast at risiko er bra for barns utvikling.

Nå er hun imidlertid bekymret for at norske foreldre nærmer seg sikkerhetshysteriet i blant annet USA og Storbritannia.

• Les: Kontrollerer nattklubber mer enn barnehager

Ber foreldre være på vakt

– Vi er liberale i forhold til barn og risiko i Norge ennå, men vi må være på vakt fordi vi er på full fart mot et sikkerhetshysterisk samfunn vi også, sier hun.

De siste åra er det innført en rekke lover og regler om sikkerhet på lekeplasser og i barnehager. Det er med på å gjøre foreldre mer bevisst på sikkerhet, mener hun.

– Det vi tillater barn å gjøre, og utforske har endret seg ganske mye, sier Sandseter.

I England, forteller hun, får bare halvparten av barna klatre i trær, og foreldrene blir sure hvis de er skitne etter en dag i barnehagen. I Norge er det motsatt, for det kan jo betyr at at barna ikke har vært aktive.

– Heldigvis har vi ikke en kultur for å saksøke hverandre her, men jo flere lover og regler du har for å gi noen andre skylda for det som skjer, jo mer vokser slikt fram. Det er et kjempestort problem, mener hun.

• LES MER:
• Oslo kommune granskes for farlige lekeplasser
• Risikerer millionerstatning for farlige lekeplasser

Sterkere, bedre balanse og bedre selvtillit

Instinktivt tenker de fleste at barn og mennesker trenger trygghet for å overleve, men man trenger også en viss risiko for å utvikle seg, viser forskninga til Sandseter.

– For å lære seg nye bevegelser er barn nødt til å gjøre noe de ikke har prøvd før. Det er kjempeviktig for å utvikle en sterk kropp, god motorikk, god balanse, reaksjonsevne og for at hele sansesystemet skal trenes og utvikles, ramser Sandseter opp.

Ikke nok med det, det har også en effekt på hjernen og følelsene.

– Det er viktig for å utvikle selvtillit, for det å greie noe man ikke trodde man turte gir en utrolig mestringsfølelse.

Hun mener at et par blåmerker og i verste fall en brukket arm, er en liten pris å betale for å lære hva de greier og ikke greier, hva som er trygt og ikke, at de lærer å overvinne egen redsel og stå sterkere på grunn av det.

– Den beste ulykkesforsikringa man har er å la barn få lov til å lære seg risikoer med eget hode, kropp og egne vurderinger gjennom lek. For det er jo tross alt en trygg situasjon, sier forskeren.

• Les: Foreldre klager på dårlig bemanning

Kravstore unger blir puslete voksne

I USA kaller de foreldre som overbeskytter barna for «helikopterforeldre».

I Norge vil det ta flere år før man ser effekten av at flere og flere blir «pakket inn i bomull», men i USA viser studier at collegestudenter som ble overbeskytta som barn har mer depresjon, dårligere livskvalitet og mye mindre selvtillit enn andre.

– Det er det vi kan se for oss her i framtida, frykter Sandseter.

Selv om friluftsmentaliteten står sterkt i Norge, og tanken om at vi er barske vikinger fortsatt sitter i ryggmargen i dag, er hun altså bekymret for at vi får en generasjon som aldri har møtt motgang, frosset, slått seg eller hatt det vondt.

– Da står man ikke sterkt rustet i forhold til det samfunnet og den verden man skal ut i, der ingen ting er risikofritt.