Hvor går grensen for miljøkriminalitet? Spørsmålet kan foreksempel reises når forskere radiomerker jerv, og ved et uhell tar livet av et freda rovdyr.
Naturfotografen Ulf Myrvold fulgte en jervefamilie som forskere jobbet med. Forskerne merket en jervevalp, men fortsatte å jobbe med rovdyrfamillien i flere dager i håp om få merket flere.
Til slutt fant naturfotografen jervevalpen død.
- Dårlig signal
(Foto: NRK/ Kjartan Trana)
- Når statlige ansatte går fram på denne måten, så gir det en dårlig signaleffekt til andre som ferdes i naturen. Hvilke hensyn kan man da forvente at andre skal ta? Det blir litt urimelig, sier Myrvold.
I kveldens «Ut i naturen», som er laget av NRK Trøndelag, vises det til flere eksempler der offentlig ansatte beveger seg i gråsoner som nærmer seg miljøkriminelle handlinger.
Politiet i Nord-Trøndelag har jobbet med miljøkriminalitet i mange år, og har bygd opp erfaring på området som er helt i toppen på landsbasis.
Alt fra tyvfiske til ulovlige feller og eggsamling er de opptatt av, men det finnes mange dilemmaer.
Forfulgte bjørn
To fotografer får bøter på 15 000 og 27 000 kroner for å ha forfulgt og stresset et dyr i fem minutter.
Men i «Ut i naturen»-programmet i kveld kan vi se at en offentlig tjenestemann forfølger en bjørn med unger i 15 minutter, bare for å få bilder av denne.
Du kan se programmet på NRK1 klokka 19.30. (Foto: NRK/ Kjartan Trana)
Nils Roger Duna er politiførstebetjent med miljøkriminalitet som spesialfelt.
- Befolkningen må ha tillit til at offentlige myndigheter har hjemler for det de gjør, og opptrer på en skikkelig måte. Hvis ikke er det vanskelig å bygge et tillitsforhold til befolkningen. Og vi er avhengige av hjelp fra folk flest for å kunne bekjempe miljøkriminalitet, sier Duna.