Universitetsdirektører roper varsko om kutt: – Har nådd en grense

I 2015 innførte Solberg-regjeringen en reform for å redusere byråkratiet og effektivisere driften i statlige virksomheter. Gjennom ABE-reformen har alle statelige virksomheter fått årlige budsjettkutt.

Hos flere universiteter har regjeringens kutt i budsjettene ført til at administrasjonen har blitt slanket til et minimum.

Nå roper flere universitetsdirektører varsko.

– Vi har nådd en grense.

Det sier Ole Ringdal, direktør for organisasjon og infrastruktur ved Universitet i Stavanger.

Underfinansiering

UiS har siden 2015 fått et budsjettkutt på 71 millioner kroner. Dette tilsvarer 74 årsverk for universitetet.

Så langt har de tilpasset seg situasjonen på grunn av veksten i den faglige aktiviteten.

I årets budsjett ligger et kutt på 9 millioner kroner, og for første gang opplever universitetet en underfinansiering av administrasjonen.

– Resultatet kan da bli at nødvendige ansettelser ikke kan bli gjort og vår faglige virksomhet vil kunne lide, sier Ringdal.

Store samlede kutt

Ved Universitetet i Oslo har ABE-reformen ført til et samlet kutt på 700 millioner kroner.

I budsjettet for 2022 får UiO kuttet 30 millioner.

– Vi får utfordringer nå fordi disse budsjettkuttene har blitt så store over tid. Det går ut over hele vår virksomhet.

Det sier Arne Benjaminsen, universitetsdirektør ved UiO.

Konsekvensene av de såkalte ostehøvelkuttene er at universitetet nå må vurdere nøye om de skal ansette nye i stillinger der en ansatt har gått av.

Med færre ansatte blir arbeidsbelastningen høy hos de gjenværende ansatte.

– Vi får også et svakere grunnlag for å drifte organisasjonen på en god måte, sier Benjaminsen.

Tredobling i oppsigelser

NTNU har fått kuttet 280 millioner kroner i budsjettene sine som følge av ABE-reformen.

Thomas Ferstad, nestleder i NTL ved NTNU mener det er en direkte sammenheng mellom ABE-kuttene og økningen i oppsigelser i administrasjonen.

I 2021 sa 47 administrativt ansatte på NTNU opp jobben sin. Det er en tredobling på fem år.

Det var Universitetsavisa som omtalte oppsigelsene først.

Nestlederen peker også på sammenslåingen av NTNU og flere høyskoler i 2016 som medvirkende.

Ifølge Ferstad viser tilbakemeldinger at flere ansatte ikke synes administrasjonen ved NTNU er den arbeidsplassen de hadde håpet det skulle være.

Dette skyldes økt arbeidsmengde og stadig høyere krav om leveranser.

– Presset på den enkelte ansatte har blitt større, sier Ferstad.

Budsjettnedgang

Roar Tobro, organisasjonsdirektør ved NTNU påpeker at budsjettkuttene til universitetet i 2022 er mye større enn ABE-kuttene alene.

Han anslår at NTNU i år får et samlet budsjettkutt på 240 millioner, der ABE-kuttet står for 36 millioner.

Dermed går NTNU inn i sitt første år med en realnedgang i bevilgningene.

– Sammenlignet med de andre universitetene har vi en mindre administrasjon. Nå har vi ikke så mye mer å gå på med å kutte videre, sier han.

Bekymret for ansatte

Organisasjonsdirektøren mener likevel at tredoblingen i oppsigelser i administrasjonen ikke kan sees i sammenheng med ABE-kuttene, og tror heller ikke arbeidsplassen har mistet anseelse.

Ifølge Tobro viser en ny arbeidsmiljøundersøkelse at de ansatte i fellesadministrasjonen faktisk trives bedre enn tidligere.

Han medgir likevel at han er bekymret for arbeidspresset kuttene fører til hos de ansatte.

– Det frustrerer folk og er krevende. Når du får en pandemi på toppen av det så blir folk litt motløse, sier Tobro.

Lovte å fjerne ABE-kuttene

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet var tydelige i valgkampen på at de ville fjerne ABE-kuttene. Det lovte de også i Hurdalsplattformen.

Men i tilleggene til statsbudsjettet for 2022 valgte Støre-regjeringen å videreføre kuttene. De samlede kuttene for i år vil bli på om lag 2 milliarder kroner.

Finansdepartementet ønsker ikke å svare på spørsmål fra NRK om saken, men kommer med denne kommentaren:

– Regjeringen ønsker å erstatte ABE-kuttene til Erna Solberg med mer målrettede avbyråkratiseringstiltak, som skrevet i Hurdalsplattformen. Dette vil regjeringen komme tilbake til, opplyser statssekretær Lars Vangen i Finansdepartementet til NRK.