Utlendinger kan bli ulovlig i Norge i årevis. Hvorfor tar det så lang tid å sende dem ut?

Abbasi-saken har engasjert mange. Særlig de siste ukene, etter at de ble sendt ut med tvang.

Mange mener det er umenneskelig å tvangsutsende en så godt integrert familie. Andre mener at de burde forlatt Norge for lengst.

Abbasi-familien har fått avslag på oppholdstillatelse i flere instanser.

Dette er Abbasi-saken

Les oppsummeringen av saken som har skapt stort engasjement i Norge.

Sammenlignet med andre europeiske land har Norge lavt antall personer med ulovlig opphold.

De 4.600 tidligere asylsøkerne som er her ulovlig har egentlig plikt til å reise ut selv. Ikke alle gjør det.

Så langt i år er cirka 2.000 personer sendt ut av Norge med tvang. Regjeringens mål er å sende ut totalt 6.000 i 2019.

Det målet kommer antakeligvis ikke til å nås, opplyser Politiets utlendingsenhet.

I fjor var målet å sende ut 7.500. De sendte ut drøyt 5.000.

Det er ingen øvre grense for hvor lenge en utlending kan oppholde seg ulovlig i Norge. Men flere av dem som har fått avslag på oppholdstillatelse har vært her i mange år.

Hva er det som drøyer?

1. Nekter å ta imot borgerne sine med tvang

Noen stater tar bare imot borgere som vil hjem. At borgerne deres har rett til å oppholde seg der de selv vil.

Politiet får altså ikke hjelp med retur av opprinnelseslandet.

2. Har ikke folkeregister

En del land har knapt med digital informasjon om statsborgerne sine. Og noen land har ikke folkeregister i det hele tatt.

Norsk politi må dermed bruke andre metoder for å bekrefte at den aktuelle personen er statsborger i landet. Noen ganger ber de politiet i det andre landet om hjelp til å etterforske.

– I prioriteringen av andre oppdrag havner vi ofte lang ned på lista, forklarer Håvard Bekk, seksjonssjef for ID-avklaring i Politiets utlendingsenhet.

3. Er syke eller lignende

Helsen til personen spiller noen ganger inn på uttransporten. Som når en utlending er i gang med en legebehandling i Norge.

Et annet eksempel kan være svangerskap og barseltid. Nylig utsatte politiet utreisefristen for en kvinne med en 10 uker gammel baby.

4. Jukser med opprinnelsesland

Når norske myndigheter skal sende ut en ulovlig utlending, må de i dialog med myndighetene i landet hvor personen er statsborger. Opp gjennom årene har det vært flere eksempler på at landet avviser at personen er derfra.

I noen tilfeller har personen løyet om hvor han eller hun kommer fra. Når mottakerlandet ikke anerkjenner personen som statsborger, får Norge problemer.

– Vi kan ikke bare sende et fly og hive dem ut med fallskjerm et tilfeldig sted i verden. Sånn kan vi ikke operere, sier Bekk.

5. Gjemmer reisedokumenter

En rekke land krever gyldige reisedokumenter, for eksempel pass. Uten det er innreisen til det andre landet umulig.

– Dette vet mange av dem som vil utnytte systemet. De sørger for å destruere eller gjemme passet sitt, og vet at de er vernet mot uttransport så lenge vi ikke finner det, sier Bekk.

Ifølge ham har politiet funnet pass på de mest utenkelige steder. Noen har gravd det ned, andre har gjemt det hos en nabo eller en bekjente i et annet land.

6. Tar saken sin til retten

UDI tar imot og behandler søknader om oppholdstillatelse. Personer som får avslag kan klage til UNE. Deretter er det også mulig å ta saken til domstolene.

Det er ingen automatikk i at de får vente i Norge til rettssaken er over. Men når det skjer, kan prosessen virkelig ta tid. Som i Abbasi-saken.

Det er mulig å få saken prøvd i flere rettsinstanser – fra tingrett til høyesterett. Fra familien Abbasi klaget på avslag, til høyesterett avslo den siste anken, tok det tre år.

I Norge har vi lang tradisjon om at de som mener seg utsatt for urett kan gå til domstolen.

– Det er en viktig rettssikkerhetsgaranti som også gjelder i utlendingssaker, sier Bjørn Lyster, kommunikasjonsdirektør i UNE.

NRK understreker at disse grunnene regnes som de vanligste for at folk med ulovlig opphold forblir i landet. I enkeltsaker kan helt andre faktorer spille inn.