«Penisen» er blå og de kan befrukte seg selv

– Tigersnegler er både han – og hunkjønnet og de sprøyter spermier inn i hverandre, forteller førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet Dag Dolmen.

Det er sjeldent man får observere snegler som parer. På filmen ser man to tigersnegler som er godt i gang.

Når sneglene skal pare seg, henger de seg i disse slimtrådene de lager. De henger seg gjerne fra utoverhengende høyder, som for eksempel tak.

– Jeg vet ikke sikkert hvorfor de henger slik, men det er klart at med så mye slim henger skitt fra bakken seg fast. Det kan rett og slett være for å holde kjønnsorganene rene, sier Dolmen.

Blått kjønnsorgan

– Kjønnsorganet pumpes opp og kommer ut av åndehullet, man kan kalle det en slags ereksjon for de blir ganske store. De er en form for muskel og sneglene snurrer de inn i hverandre.

Åndehullet er et slags luftehull, som sitter på det som kalles kappe på en snegle. Kjønnsorganet ligger på innsiden av åndehullet, men hvorfor er det egentlig blått?

–Det har jeg aldri fått spørsmål om før, men det er lite i naturen som er uten betydning, så det har nok sine viktige årsaker.

Dolmen sammenlikner selve befruktningen med iglenes paring.

– Iglene har en kjønnsåpning på buken, hvor de har en pore for det mannlige kjønnsorganet og en centimeter bak en pore for det kvinnelige. Slik er det litt for snegler også når det gjelder åndehullet og de sprøyter spermien inn i den andres hull.

Vil helst unngå innavl

Tigersneglen er en relativt ny snegleart i Norge. Den etablerte seg her på 1800-tallet og kom til Trøndelag på begynnelsen av 1990-tallet.

– Når befruktningen er ferdig legger de eggene sine under presenninger, stokker eller i en kompost. Eggene blir klekket etter noen uker.

Enkelte ganger kan også sneglen befrukte seg selv.

– Sneglene kan sprøyte spermier inn i seg selv og dermed legge egg. Men det er ikke alltid like gunstig og en vil jo helst unngå innavl.

– Er det kun paring for egg eller kan sneglene føle noen som helst nytelse?

– Det tror jeg ikke, men sneglens sjeleliv har vi ennå igjen å utforske, avslutter Dolmen.