Vindmølle på Bessakerfjellet i Roan

SATSER I TRØNDELAG: Vindmølle på Bessakerfjellet i Roan på Fosen, ett av Trønderenergis eksisterende vindkraftanlegg. Kraftselskapet kan komme til å bygge ut flere vindkraftprosjekter i Trøndelag i de kommende årene.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

«Industrieventyret» som kan bli et mareritt

Kampen for vindkraft møter økonomisk motvind. Mens vindkraftutbyggerne kaller foreslåtte vindkraftverk i Trøndelag for «Midt-Norges største industrieventyr», venter kritikerne et økonomisk mareritt med store naturødeleggelser.

Fosen vil være svært sentralt i vindkraftutbyggernes industrieventyr, og er derfor godt egnet til å illustrere utvikling, kostnader og muligheter for inntjening.

På nettsidene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ligger ti vindkraftanlegg på Fosen med konsesjon.

For at alle disse anleggene skal bli realisert må vindkraftutbyggerne finne tolv milliarder kroner i egne eller andres lommer. Investeringene er dessuten helt avhengig av at Statnett bygger ut nye kraftlinjer fra Namsos til Trollheimen til en prislapp på 7,5 milliarder kroner.

Avgjørelsen om utbygging av vindkraft på Fosen er ventet tidligst i juni.

Forbrukerne subsidierer

Vindmølle på Titran i Frøya kommune

FØRST UT: Vindmølle på Titran i Frøya kommune. Det første vindkraftverket i landet kom i drift her i 1986.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Ingen kan tjene penger på vindkraft i Norge i seg selv, fordi kraftprisen er langt under produksjonskostnadene. Likevel kan subsidier fra forbrukerne gjennom grønne sertifikater redde økonomien i hvert prosjekt.

Trønderenergi er tungt inne i prosjektene på Fosen, delvis ved å ha kjøpt halvparten av aksjene i Sarepta og delvis gjennom sin eierandel i Fosenvind. Trønderenergi er eid av trønderske kommuner, og dermed befolkningen i Trøndelag. Men viljen til å gi befolkningen grundig og fyllestgjørende informasjon om økonomien i sine vindkraftprosjekt er nesten helt fraværende.

Utviklingssjef Bernhard Kvaal i Trønderenergi kraft sier til NRK at selskapet aldri ville fått overskudd uten tilskuddene fra grønne sertifikater. Nå setter han sin lit til subsidier gjennom endret beskatning, som nylig ble foreslått av regjeringen. Hvor stor inntekten må være før Trønderenergi begynner å tjene penger vil han ikke si noe om.

– Med de kostnader vi ser i dag, så ser prosjektene lønnsomme ut per i dag, sier Kvaal til NRK.

– Hvor store blir produksjonskostnadene per kilowattime (kWh)?

– Dette er bedriftssensitiv informasjon. Alt jeg kan si er at NVEs anslag på noen og førti øre per kWh er tall vi kjenner oss igjen i, svarer Kvaal.

Mer spesifikk ønsker ikke utviklingsssjefen å være. NVEs nye estimater er lagt 15 prosent under produksjonskonstnadene på vindkraftprosjekter slik de har vært i perioden 2011-2013, og er vesentlig lavere enn alternative analyser.

(Saken fortsetter under bildet)

Vindmøllepark på Smøla i Møre og Romsdal

TRØBBEL FOR FUGLELIVET: Flere havørner har måttet bøte med livet i møte med vindmøller, som her på Smøla i Møre og Romsdal. Selv om enkelte har tatt til orde for å begrense vindmølleutbygginger av hensyn til blant annet fuglelivet, planlegges nye, store vindmølleprosjekter flere steder langs kysten.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Store tap

Både nasjonalt og internasjonalt foreligger kalkyler over hvor mye et vindkraftverk må ha i inntekter per kWh for å unngå tap. CASES (Cost Assessment for Sustainable Energy Systems) er et stort EU-prosjekt hvor 26 partnere fra 20 land deltar for å gi best mulig innsikt i energikostnader. De setter produksjonskostnaden for én kWh vindkraft til mellom 56 og 60 øre.

Fysikkprofessor Kjell Bendiksens forskningsrapport «Det norske energisystemet mot 2030» bekrefter dette. Det samme gjør Danmarks tekniske universitet DTU Risø. Sintef Energis forskningsleder John Olav Giæver Tande antar at den vindkraften som nå planlegges på Fosen, i beste fall klarer seg med 50 øre kilowattimen for å forsvare utgiftene.

Bruker vi spot-prisen på kraft i fjerde kvartal 2014 som eksempel for å vise hvor store tap vindkraft kan gi, så får vi følgende regnestykke:

Én produsert kWh koster minst 50 øre, men markedsprisen er bare 27,5 øre. Tapet er 22,5 øre for hver eneste kilowattimer - uten tilskudd fra de grønne sertifikatene.

Grønne sertifikater

Usikkerheten om fremtidige kraftpriser er stor. Men uansett framtidig prisleie er det klart at vindkraft er avhengig av å bli subsidiert. Denne subsidieringen får vindkraftverkene gjennom de såkalte «grønne sertifikatene» som blir belastet norske forbrukere.

Problemet med de «grønne sertifikatene» er at de ikke nødvendigvis gir store nok subsidier til at vindkraften blir bedriftsøkonomisk lønnsom.

Bruker vi uke 3 i 2015 som eksempel lå råkraftprisen på 26,8 øre. De grønne sertifikatene ga et tilskudd på 15,9 øre. Altså: Selv med drahjelp av grønne sertifikater taper vindkraftverket 7,3 øre for hver kWh det produserer.

(Saken fortsetter under bildet)

Vindmøller på Hitra

I KYSTLANDSKAP: Vindmølleparken på Eidsfjellet på Hitra ble åpnet i 2004 og var på det tidspunktet Norges største. Anlegget består av 24 vindmøller.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Blåser ikke slik utbyggerne antok

NVEs produksjonstall for allerede utbygde vindkraftverk viser at vindmøllene så langt har produsert hele 20 prosent mindre elkraft enn man spådde da de ble bygd. Det spiller selvsagt inn på inntjeningen på det enkelte vindkraftverk.

På Fosen har Trønderenergi to vindkraftparker, Valsneset og Bessakerfjellet. Trønderenergi nekter å oppgi tall for disse anleggenes inntjening og produksjon.

Utviklingssjef Bernhard Kvaal i Trønderenergi kraft sier at begge stedene går bra, og at «de er fornøyd med avkastningen».

Muligheten for å sjekke denne påstanden er liten for de som ikke kjenner kraftregnskapet internt i Trønderenergi kraft AS. Her er inntektene fra vannkraften og vindkraften slått sammen i årsregnskapet. At det da blir overskudd er ikke rart.

Produksjonskostnadene for vannkraften til Trønderenergi er om lag 5-6 øre kWh siden alle vannkraftverkene er bygd før 1990. Bruker vi konsesjonskraftprisen som utgangspunkt vil alt salg til priser over 10,84 øre (2014) gi inntekter. Gjennomgående produserer Trønderenergi mellom 1,8 til 2,3 Twh vannkraft, og bare 0,2 Twh vindkraft. I et slikt regnskap drukner et mulig tap på vind lett.

En annen årsak til at Bessakerfjellet likevel kan være lønnsomt er at anlegget ble sterkt subsidiert av det statlige strømsparefondet Enova. Trønderenergi betalt rundt 400 millioner for vindmølleparken, og fikk 100 millioner kroner i støtte fra Enova. Denne støtten blir ikke vektlagt i informasjonen fra Trønderenergi om Bessakerfjellet.

(Saken fortsetter under bildet)

Vindmøller i solnedgang i Roan på Fosen

FIKK STØTTE: En årsak til at anlegget på Bessakerfjellet kan være lønnsomt, er at det ble sterkt subsidiert av det statlige strømsparefondet Enova. Trønderenergi betalte rundt 400 millioner for vindmølleparken, og fikk 100 millioner kroner i støtte fra Enova. Denne støtten blir ikke vektlagt i informasjonen fra Trønderenergi om Bessakerfjellet.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Neppe lønnsomt

Samtidig peker annen informasjon mot at Bessakerfjellet neppe kan være lønnsomt.

Et slikt eksempel er Olav Christoffer Simensen Breilids masteroppgave «Avvik mellom estimert og faktisk produksjon for landbasert vindkraft i Norge» fra 2012. NVEs egne rapporter beskriver at vindmøller i Norge har inntil 20 prosent mindre brukstid enn antatt, påpeker Breilid.

Det er enda verre for enkelte av vindturbinene på Valsneset og Bessaker, skriver Breilid: De har inntil 24,5 prosent mindre brukstid en estimert. Oppgaven viser også at vindhastigheten over møllene er lavere enn antatt. Det blåser med andre ord sjeldnere og svakere enn man tidligere har trodd.

Avviket betyr at realiteten i inntjeningen blir enda lavere enn estimatene som ble brukt før man startet byggingen.

Vind-år varierer

Denne problemstillingen blir avvist av utviklingssjef Bernhard Kvaal i Trønderenergi kraft, men uten at han gir oss tilgang til reelle tall.

– 20 prosent under estimert produksjon er feil. Produksjonen har svart omtrentlig til estimatene, sier Kvaal til NRK.

– Produksjonen ligger litt under, men på ingen måte så mye som NVE og andre påstår, legger han til.

Kvaal viser til at de såkalte vind-årene varierer.

– Noen år produserer vi over, noen ganger under. Man må se på snittet over en lengre periode, forklarer utviklingssjefen.

– Har NVE påpekt at dere ligger mye over?

– Nei, i forhold til estimatet til middelproduksjon ligger vi så vidt under, men ikke så langt under. Jeg har ikke tallene foran meg nå, svarer Kvaal.

– Får vi tilgang til tallene?

– Nei. Dette er nok konkurransemessig informasjon, svarer utviklingssjef Bernhard Kvaal.

(Saken fortsetter under bildet)

Vindmøller på Bessakerfjellet i Roan

SELSKAPET ER FORNØYD: Utviklingssjef Bernhard Kvaal i Trønderenergi kraft sier at selskapets to vindkraftparker på Fosen går bra, og at «de er fornøyd med avkastningen». På bildet sees vindmøller på Bessakerfjellet i Roan.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Mulig industrieventyr

Et av argumentene vindkraftutbyggernes talsmenn bruker er at store deler av investeringene går til norsk næringsliv, og gir et «industrieventyr». Det er en sannhet med store modifikasjoner.

– Omtrent 80 prosent av utbyggingskostnadene i vindmølleparkene går til turbinene og møllene. De blir kjøpt fra utlandet, forteller Sintef Energis forskningsleder John Olav Giæver Tande.

John Olav Giæver Tande, Sintef Energi

FRA UTLANDET: – Omtrent 80 prosent av utbyggingskostnadene i vindmølleparkene går til turbinene og møllene. De blir kjøpt fra utlandet, forteller Sintef Energis forskningsleder John Olav Giæver Tande.

Foto: Sintef

Han er ikke fornøyd med dette, fordi Sintef gjerne vil være involvert i utvikling av norsk teknologi innen vindkraft.

– Vindkraftteknologi kunne ha gitt norsk industri enda et ben å stå på, påpeker Tande.

Når 80 prosent av investeringen går ut av landet blir det store norske industrieventyret slett ikke norsk. Den lokale del av industrieventyret består av veibygging, kraftnett, tilknytningsnett og sokler for vindmøllene.

På grunn av størrelsen på parkene gir dette ofte gode inntekter for lokale entreprenører.

Bare veinettet for de ti vindmølleanleggene som har fått konsesjon på Fosen utgjør 23 mil vei av god standard over det som i dag er lyngheier og villmark. Til sammenlikning er de samlede vedtatte veiprosjektene på Fosen på 28 mil. Mens bilveien betales av bompenger, betales strømveiene over strømregninga.

Har brukt store penger

Vindkraftutbyggere som Trønderenergi har allerede brukt hundretalls millioner av kroner på å bygge forsøkskraftverk for vind og kostbare konsesjonssøknader. I Nord-Trøndelag har NTE så langt tapt 700 millioner på én vindpark. De gir seg likevel ikke.

Når offentlig eide kraftselskaper satser så mye penger på ny vindkraft er argumentet deres at prisen vil bli høyere i fremtiden, og dette blir god business.

I Midt-Norge er et annet argument at denne regionen har et kraftunderskudd, og derfor må få ny vindkraft.

Dessverre møter disse optimistiske vyene økende kritikk. Norge er, og har lenge vært, en netto krafteksportør. Fysikkprofessor Kjell Bendiksens forskningsrapport «Det norske energisystemer mot 2030» antar at Norges kraftoverskudd vil øke i fremtiden, selv uten at en eneste ny vindturbin settes i drift.

NVE regner også med en økende eksport av kraft. Deres kraftflytkart for 2025 viser kraftens vei gjennom Norge og videre gjennom overføringskabler til Europa. I denne uke er en ny kabel fra Norge til Tyskland bestemt bygd.

(Saken fortsetter under bildet)

Vindmøller på Bessakerfjellet i Roan

OPPGIR IKKE TALL: Anlegget på Bessakerfjellet i Roan er ett av Trønderenergis to eksisterende anlegg på Fosen. Energiselskapet nekter å oppgi tall for disse anleggenes inntjening og produksjon.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Mareritt-scenario

Norge har altså allerede et kraftoverskudd, og med flere vindmøller øker dette overskuddet. I et område med kraftoverskudd faller prisene - de øker ikke.

Det er stadig færre som tror prisen på kraft vil øke, spesielt ikke når et nytt atomkraftverk i Finland begynner å mate kraftnettene i 2016.

– Dette ser ut til å bli et gigantisk mareritt for både forbrukere og offentlige eiere, lyder det fra Magne Vågsland. Han er siviløkonom, energirådgiver og medlem av Naturvernforbundet.

Vågsland har utført enkle utregninger som viser at vindkraftverkene allerede nå taper penger selv etter at forbrukerne har subsidiert dem gjennom de grønne sertifikatene.

Store subsidier

Bruker vi dagens kraftpris og produksjonskostnader på 50 øre per kWh, så må norske kraftkunder betale nesten det samme i subsidier som kraften koster. For hver krone vi tjener på å eksportere el-kraft til Europa må norske strømkunder betale én krone i subsidier.

Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU

KOMMER TIL Å TAPE: – Det eneste som er sikkert er at vindkraftverkene vil tape penger, sier professor Anders Skonhoft.

Foto: Privat

– Dette er galskap, konkluderer professor Anders Skonhoft ved NTNU samfunnsøkonomi.

– I dette regnestykket er ikke kostnadene for en ødelagt natur og andre samfunnsmessige kostnader lagt inn. I tillegg må man bygge et kraftnett som også vil bli belastet norske forbrukere, påpeker han.

Trønderenergi Krafts utviklingssjef Bernhard Kvaal er uenig i denne kritikken. Med nye kraftlinjer på Fosen og ny kabel til Tyskland regner han med økende kraftpriser i fremtiden.

– Vi sitter på en god portefølje med gode vindkraftprosjekter. Faktisk har vi de beste vindforholdene i landet, og mener det er lønnsomme prosjekter, sier Kvaal.

Kaller vindkraft tragedie

Hvis Trønderenergi gjør vedtak kommende juni om å investere tungt i vindkraft, tyder altså alt på at regningen vil bli sendt til offentlig eide kraftselskaper. De sender regninga videre til sine eiere, kommunene, i form av lavere utbytte. I siste instans må forbrukerne dekke underskuddet både gjennom høyere strømpriser og dårligere eller dyrere kommunale tjenester.

Det er verdt å merke seg at ingen private investorer så langt er interessert i å satse på at vindkraftverkene tjener penger.

– Det eneste som er sikkert er at vindkraftverkene vil tape penger, sier professor Anders Skonhoft.

– Hvis Trønderenergi hadde holdt seg til sine nedbetalte vannkraftanlegg, ville selskapet hatt mange gode år foran seg. I stedet satser selskapet på hasardiøse utbyggingsprosjekter, mener han.

– Dette er ikke et industrieventyr, det er mer en tragedie, avslutter Skonhoft.