«Dopingfabrikken» solgt

Hopp til innhold

Mannen med kallenavnet «Trykker'n» er en av sju tiltalte i norgeshistoriens største dopingsak som nå går for retten i Trondheim. De er tiltalt for systematisk produksjon og salg av enorme mengder dopingtabletter i ni år. Bak en mur av hemmelighold og sikkerhet ble tablettene med anabole steroider solgt via nettet til tusenvis av kunder over hele landet.

Les også: – Dopingen var verdt 100 millioner

Fra begynnelse til slutt var 44-åringen selve pillemakeren i den antatte dopingligaen. Han hadde ansvaret for produksjonsutstyret og pillepressa, og prøvet og feilet seg frem til stoffblandinger som ga salgbare dopingtabletter.

Ifølge tiltalen trykket han nesten 3,4 millioner dopingtabletter av 51 kilo virkestoff, i særklasse den største dopingsaken som noen gang er ført for en norsk domstol.

Tre andre tiltalte i saken, de antatte lederne i nettverket, skal ha forsynt ham med råvarer og senere solgt de ferdige tablettene.

Flyttet dopingfabrikken til nytt hus

Fra 2003 foregikk tablettrykkingen i rekkehusleiligheten hans på Berg i Trondheim. I den siste fasen før politiet rullet opp dopingnettverket i februar 2012, drev han produksjonen fra sin nybygde enebolig sør for sentrum.

Under rettssaken har mannen lagt alle kort på bordet og innrømmet straffskyld for samtlige tiltalepunkt mot seg, unntatt ett. Han har benektet at produksjonen skjedde som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, etter den såkalte mafiaparagrafen.

Påtalemyndigheten har allerede varslet at i tillegg til fengselsstraffer vil det komme krav om at mennene må betale tilbake utbyttet fra dopingproduksjonen. For 44-åringen er det varslede inndragingskravet på 1,2 millioner kroner.

Les også: – Nok til 2600 års sammenhengende dopingbruk

Solgte huset

Utsiktene til å måtte ut med millionbeløp til staten gjorde at mannen nylig la ut sin påkostede bolig sin for salg. I går ettermiddag ble det snaut tre år gamle huset solgt etter en kort budrunde, nesten en halv million kroner over prisantydningen.

– Dette skjer på grunn av rettssaken, ja. Jeg var ikke klar over at eiendommen kom på markedet akkurat nå, men han har snakket til meg tidligere om at han sikkert ble nødt til å selge huset, sier mannens forsvarer, advokat Jon Reidar Aae.

Forsvareren mener det var smart av klienten hans å selge.

– Han har tatt inn over seg situasjonen han er i og vi har selvfølgelig diskutert inndragingskravet fra påtalemyndigheten. Det ligger jo veldig greit i bøkene hans hva han har gjort, og så har du jo mailer som bekrefter det. Påtalemyndigheten har summert opp dette, sier Aae.

– Klarer han å betale det varslede kravet på 1,2 millioner kroner?

– Det kan jeg ikke svare på. Jeg er ikke kjent med hvor stort overskuddet blir av salget, svarer Aae.

Ukjent for eiendomsmegleren

I salgsprospektet for eiendommen var det ikke nevnt at adressen er et sentral åsted i landets største dopingsak. Daglig leder Roger Rones i eiendomsmeglerforetaket som stod for salget sier han ikke kjente til dette.

– Selgeren opplyste at han var tiltalt i den store dopingsaken, men jeg visste ikke at straffbare forhold hadde skjedd på denne adressen. Det fortalte ikke selgeren noen ting om, sier Rones.

Eiendomsmegleren sier at han ville vurdert å informere mulige kjøpere, hvis han selv hadde visst det før huset ble solgt.

– Det jeg får vite fra NRK nå er nytt for meg, og dette ville jeg helt klart ha drøftet med kvalitetssjefen i meglerkjeden vår. Jeg tror ikke at dette er noe vi må opplyse om, men kanskje vi burde ha gjort det hvis vi hadde visst det på forhånd. Vi er et lite foretak og fornøyde kunder er vår beste markedsføring, sier Rones.

– Jeg kommer selvfølgelig til å informere kjøperen som fikk tilslaget. Hvis opplysningene er avgjørende for vedkommende og det viser seg at dette er noe vi burde eller må opplyse om, vil han stå fritt til å trekke seg fra salget, sier Rones.

Garasjen ferdig først

Ifølge aktoratet bygde mannen ferdig garasjen før bolighuset i 2011 for å raskt ha et sted å kunne fortsette trykkingen av dopingtabletter. Likevel fikk han produsert i bare noen måneder fra den nye eiendommen før dopingsaken ble rullet opp av politiet.

– Etterforskningen viser at han lagde et par-tre trykkinger av tabletter i garasjen fra sommeren 2011 til september/oktober samme år. Da gikk han tom for bindemiddelet som tilsettes dopingtablettene, sier medaktor i saken, politiadvokat Per Martin Utkilen.

Den provisoriske fabrikken var derfor ute av drift da politiet slo til mot dopingnettverket og pågrep de antatte hovedmennene i en storaksjon i februar 2012.

På det tidspunktet kjente ikke politiet til «Trykker'n» og hans rolle i saken. Først i november i 2012 dukket navnet hans opp i etterforskningen, og han ble pågrepet hjemme. Selv om det da var over et år siden han hadde trykket sin siste dopingtablett i garasjefabrikken, hadde han tatt vare på både råvarer, ferdig doping og kladdebøker med grundige fortegnelser over produksjonen.

Politiet gjorde beslag av bevis både i garasjeboden og på kontoret inne i boligen.

Tar hensyn til betalingsevne

Hovedaktor i dopingsaken, statsadvokat Unni Sandøy, har ingen kommentar til at mannen har solgt boligen sin for å skaffe penger til inndragningen. Hun understreker at det endelige inndragingskravet ikke har blitt lagt frem for Sør-Trøndelag tingrett ennå. Det skjer mot slutten av rettssaken, nærmere påske.

– Når vi har presentert kravet skal tingretten ta stilling til det, og de vil ta hensyn til rimeligheten i det. Mannens betalingsevne blir da en del av de betraktningene som retten skal gjøre. Så dette ligger på domstolens bord, sier Sandøy.

Påtalemyndigheten mener «Trykker'n» jobbet delvis på fastlønn og delvis på betaling per oppdrag.

– Vi har lagt til grunn det vi mener er bevis i e-postmateriale på hva han har fått betalt for den enkelte produksjon og for oppbevaring. Ut ifra bevisene ser det ut som han har fått betalt per produserte enhet, og deretter per måned for oppbevaring av dopingmidlene, sier statsadvokaten.

– Vil det bli store endringer i det endelige kravet mot ham når dette kommer?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi lander i området 1,2 millioner kroner, slik det ser ut i dag.

Større pengeproblemer for de andre

Aktoratet har varslet inndragingskrav på til sammen 29 millioner kroner mot fire av de sju tiltalte. Foruten «Trykker'n» dreier det seg om tre menn som påtalemyndigheten mener var øverste sjefer i dopingnettverket på forskjellige stadier mellom 2003 og 2012.

Advokat Arve Opdahl forsvarer en 39-åring med kallenavnet «Sjef1». Han har fått varsel om inndragingskrav på ca. 6,3 millioner kroner.

– Det vil bety økonomisk ruin for ethvert menneske hvis man utsettes for krav av denne størrelse i en straffesak der det selvfølgelig også blir nedlagt påstand om fengselsstraff. Soning i fengsel vil føre til at man ikke klarer å tjene penger til å betale, sier advokat Arve Opdahl.

Advokat Ole Petter Drevland forsvarer en 28-åring med kallenavnet «Sjef 2».

– For min klient er inndragingskravet på over 11 millioner kroner. Det er altså ikke småpenger vi snakker om, og dette vil selvsagt være helt invalidiserende for ham. Han vil aldri kunne håndtere det. På mange måter er det økonomiske kravet enda verre enn fengselsstraff, sier Drevland.